Møte den 26. september

Dette var siste rotary- møte hvor vår utvekslingsstudent Francesca var tilstede, og med bistand fra Bjarne L, overtok disse to mikrofonen. Bjarne ga et kort resyme fra året, spesielt hva F. hadde vært med på og opplevd , og takket også vertfamiliene for dette.  Bjarne  sa også litt om hans kontakt med tidligere utvekslingsstudenter, og hilste oss fra de han har kontakt med.  Bjarne  kunne fortelle at han har hatt besøk av Jack Soerli fra Origon,  vår seneste student før Francesca. Bjarne syntes dette  var svært hyggelig, og skulle også hilse så mye fra han.

Francesca får i løpet av inneværende uke besøk av sine foreldre, de skal ha samling med vertsfamiliene, de har gått litt i Pilgrimsleden, og reiser videre til bl. a. Oslo, hvor Francesca tar farveil med Norge (for denne gang?). Hun takket klubben for  et flott år, og tok med det farvel med klubben. Vi ønsker henne lykke til videre i livet.

Kveldens oppsatte program var ved Bjørn Haugen, som viste bilder fra tidlieger tider, med mange turer, befaringer, jubileumsfester, Vestlandsturer mm. Inge Flækøy hadde samlet mange bilder, og lagt ned et stort arbeid med albumet og teksten til bildene, som er håndskrevet under hvert bilde.   Bjørn har scannet bildene fra albumet, og viste disse på lerret. Mange av deltagerene på flere av bildene er døde,  mange deltagere i klubben pr. d.d har kommet inn i klubben på et senere tidspunkt, og kjenner derfor ikke disse. - Men bildene gir et godt bilde på en stor aktivitet i klubben opp gjennopm årene.

Det virket som om forsamlingen syntes det var artig med et tilbakeblikk til "gamle tider". 

 Ref;  BjH

Møte den  06. juni

Årets konsert med Midt-Grudbrandsdal Orkester ble avholdt i Kaupanger denne  kvelden.  Se plakaten for konserten på  høgre side.

Temaet for konserten, ØNSKEKONSERT;  kom opp som en ide;  at hvert av medlemmene i orkesteret, skulle komme med et ønske om et nummer.

Det ble en fin konsert, og variert og delvis krevende musikk ble fremført.

Noen har sluttet siste året, slik at det nå var 13 utøvere, hvorav 3  var  "lånt" fra Lillehammer og Gjøvik.

Gledelig var det at så mange som nesten 50 tilhørere var på plass i salen, og det var stor begeistring for musikken og orkesteret som  Ilona ledet gjennom programmet.

Det var en kort pause under veis, og det var da kaffesalg  med hjemmebakte kaker.

 En trivelig kveld, hvor Rasmus Stauri presenterte komponister og bakgrunn for hvert av de fremførte stykkene.

Re:BjH

Møte den 30. mai

Til kveldens møte var Ragnhild Olsen Hvoslef invitert, og overskriften på foredraget var:

Ledsager i Jerusalem gjennom Kirkens Nødhjelp.-- Hun deltok i Kirkens Verdensråds ledsager- program i Palestina og Israel.  Kirkens nødhjelp er programmets norske koordinator  Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Norges Kristne Råd og KFUK- KFUM Global står også bak programmet. Synspunktene som uttrykkes gjennom foredraget, er personlige, og uttrykker nødvendigvis ikke synet til Kirkens Verdensråd eller de norske senderorganisasjonenen.

Ledsagerprogrammet består av 25- 30 ledsagere fra ulike land, som ledsagere i 3 mnd. av gangen.

FORMÅL:      *Ha internasjonalt nærvær i Israel og Palestina

                        *Observere situasjonen i Israel og Palestina

                        *Rapportere om brudd på menneskerettigheter

                        *Støtte lokale fredsorganisasjoner

                        *Beskyttende tilstedeværelse, dempe friksjon mellom partene

                        *Fortelle om det vi har sett og opplevd.

Kirkens nødhjelp er norsk sender- organisasjon.

MUREN er en sikkerhetsbarriere (apartheid -mur) , startet bygd i 2002, og er opptil 9 meter høg. 85 % av denne går inn på palestinsk område, og er ikke en grensemur. Den deler palestinske nabolag, avskjærer palestinere fra egen eiendom, familie, arbeidsliv, religionsutøvelse, helsetilbud, utdanning mm.

For å passere gjennom muren, er dette et intrikat tillatelses-system, som må være i orden og vises frem ved passering. Dette skjer gjennom etablerte CHECKPOINTS. Eks. på nødvendig dokumentasjon: arbeidstillatelse, arbeidssøkingstillatelse, helsetillatelse, ledsager tillatelse mm., og blir med denne «byråkratiseringen» av systemet en stor tidstyv.

Vi fikk høre litt om «usynlige»grenser, hvor ekstremt vanskelig det var for palestinere å få byggetillatelser, kontrollen av dette og når tillatelser ikke var i orden, men likevel påbegynt eller utført,  og riveprosessen som ble gjennomført.

Ragnhild ga oss noen eksempler fra «Beskyttende nærvær», som butikkeiere, både små og store, kirkegjengere og presteskap, gudstjenester, nabolag og utsatte familier, husrivinger mm.

Ulovlig oppførte bygg som da må rives, og hvor byggherren fikk tilbud om å rive sjøl, og dermed slippe ytterligere bot og utgifter.

Det er et skremmende system vi fikk høre om, og vi vil takke Ragnhild for en interessant og opplysende orientering.

Ref:  BjH

Møte den  23. mai

Kveldens program var info om Kunstig Intelligens ( KI på norsk), mens dette på engelsk og i de fleste sammenhenger benevnes so AI      ( artifcial intelligence).

Det var Jens Arve Martinsen, som skulle belære oss og stod for programmet.  Han er tilsatt i HAPRO, (på Jaren), og er en av Norges ledende produsenter av profesjonell elektronikk, og Norgesledende innen yrkes kvalifisering.

KI ble omtalt fra 1950- tallet, da datamaskiner slo verdens beste sjakkspillere. Dette var mulig den gangen fordi datamaskinen regnet utrulig raskt, og kunne utføre analyser og muligheter ved hjelp av sin hurtighet. -Men det var langt fra det vi i dag legger i begrepet KI. Det har opp gjennom årene blitt lagt ned store ressurser på å komme seg videre, slik at datamaskinen , hvis KI skulle få noen praktisk nytte, utøvde en viss menneskelig intelligens.

Maskinen måtte beherske resonnering, problemløsning, språkforståelse- som innbefattet både skriftlig tekst, og muntlig språk med dialektforskjeller og  tonefall. Den må også forstå verden rundt seg.

Det ble opp gjennom -50 åren utviklet den såkalte TURING- testen , som enkelt fortalt går ut på følgende:  Et menneske (dommer) stiller spørsmål eller kommuniserer med ved hjelp av tekst eller tale, hvor en  ( et menneske) sitter i et rom, i et annet rom står datamskinen.. Dommeren vet ikke hvem han kommuniserer med. Hvis dommeren ikke kan avgjøre om han kommuniserer med mennesket eller maskinen er testen bestått. Testen kan pågå i flere timer.

Nye spørsmål og avanserte testmetoder ble utviklet over svært lang tid, og ble  stadig mere avanserte. Det skulle også utvikles programmer slik at systemet ble brukervennelig for at mange kunne benytte programmene. Fra 2016 ble det det rask fremgang, og nov. 2022 ble en slags milepel, da programmene som kunne benytte KI ble «sluppet».

Forsamlingen fikk stille spørsmål, og Martinsen formidlet til maskinen som kom med løsning og svar.  Sært imponerende, men også litt skremmende.

Vi takker Jens Arve for engasjerende og spennende foredrag-

Ref;  BjH

Møte den  16. mai               IKKE MØTE DENNE KVELDEN              

Møte den  09. mai

Årets vårpuss med raking i prestegarden. Litt dårlig fremmøte, men dette kan skyldes forkjølesesepedmi som mange var plaget med.

Møte den  28. mars

Kveldens møte var ved Prosjektkomiteen, og det var Torbjørn Torgersen som leder av denne, som ga oss en oppdatering og et tilbakeblikk på arbeidsoppgaver og gjennomføring av disse. En del faste oppgaver i en årrekke som blir gjennomført, som bl.a. vårpynting og raking i Prestegarden, oppsetting av juletre mm. 

Fra 2003 har det vært Pilgrimsleden som har vært hoved geskjeften med omlegging og merking av leden flere ganger, rydding langs traseen, og utbedringer.. Klubben har også satt opp stolper i forbindelse med  »stolpejakten» de seneste årene. Krattrydding og hogst/ tynning i forbindelse med prosjektet som har pågått ved Høgkleiva, samt felling av trær, som har vært en risikofaktor. Arbeidet i Pilgrimsleden gir klubben en del inntekter.

Rotary har bidratt med penger til aggregater som nå er videresendt og mottatt i Ukraina,  fra Ringebu 11 stk, og fra Norge samlet hele 500 stk. Disse er mindre og flyttbare aggregater, men i tillegg er det et stort stasjonært aggregat, som kan brukes ved sykehus eller annen større forbruker.     Takk til Torbjørn og komiteen for organisering av dugnader, og arbeid som er gjennomført.

Ref;  BjH

Møte den  21. mars

3 minutter denne kvelden var ved Bjarne Løkken, som tok et tilbakeblikk til tidligere utvekslingsstudenter. Han har hatt noe kontakt med disse, og hadde fått svar og refererte litt fra svarene fra Elise og Parker, og overbrakte hilsen og nytt fra disse to.

Kveldens program var ved vår nåværende student Fransesca, som er fra Cagliari på Sardinia, Italia.  Hun viste bilder fra Sardinia, kultur, folkedrakter, mat og det som måtte være typisk for området. Hun fortalte også litt om fugle- og dyrelivet.   Videre presenterte hun sin familie, og avslørte at hun valgte Norge som en skarp kontrast til Sardinia og Italia, nesten på alle måter.  Vi fikk høre om hennes opplevelser med vertsfamiliene Skjeggestad/Kleven og Hagen, høstferie i Sverige, tur til Trondheim og Røros med Rørosmartna’n. Hun fortalte også at hun var fasinert av Trondheim og kunne tenke seg og fortsette sin utdannelse der.  Fransesca gjennomførte programmet på norsk, og jeg syns hun hadde fått ordentlig «dreis» på norsken, noe som hun fortjener ros for.

Hun takket for mottagelsen og den varmen hun hadde blitt møtt med, både hos vertsfamilier, i klubben, men også generelt.

Vi takker Fransesca for fint foredrag.

Ref:  BjH

Møte den . 14. mars

Etter 3 minuttter ved Einar, som orienterte om neste prosjekt i Prestegarden, samt kostnadsanslag og finansiering, var det Frank Asle Mathiesen som slapp til med kveldens program, som hadde overskriften; «Utfordringer og muligheter for etablerer i Fåvang».  

Frank har besøkt klubben tidligere, ( 2018 ) men da som leder av Midt-Gudbrandsdal Næringsforening.  Nå driver han Kvitfjelltunet med det nye navnet  «A Bite Of Norway, Kvitfjelltunet».

Frank orienterte litt om seg selv, har arbeidet mye med reiseliv, bl.a. Visit Lillehammer. Tok med turister på pilketur, f. eks. i kombinasjon med å oppleve «blåtimem» på fjellet.

Har levert mat og vært involvert i «Rondaståk» fra 2017.   Tok etter hvert over som driver av Kvitfjelltunet, som var i ferd med å ta seg opp, men alt satt på vent i to år p.g.a. pandemien. Kvitfjelltunet fikk etter hvert navnet :  A Bite of Norway, Kvitfjelltunet.  Hans ambisjoner er å få ut LOKAL mat, samt forsøke å promotere Norge på best mulig måte. Tørre å være stolt av det vi har, og få det ut. Gudbrandsdalsmat skal være kvalitetsmat, og vi må ta vare på og opplyse om at både tradisjoner og kvalitet også kan være lokal.

Ref:  BjH

Møte den  07. mars

Etter 3 minuttter ved Per Kr. Moen, som refererte interessant stoff fra legetidsskrift, ble ordet gitt til NilsTodal, som hadde satt følgende overskrift på sitt program for kvelden; «Litt EGO- foredrag, litt mimring og litt frie tanker».

Nils begynte med litt slekt, og hans bestefar som kom hjem etter gullgraving i Alaska, hadde såpass utbytte at han kunne begynne med etablering av sagbruk, kraftanlegg, kassefabrikk mm, alt i Aure, hvor Nils har sine røtter. Her ble hans nære forhold til sjø og båt født, og han måtte tidlig flytte på hybel i forbindelse med skolegang. Aure var på denne tiden et sted ute i havgapet, med vanskelig eller manglende vegforbindelse. Nils mimret litt rundt dette. Etter hvert drog han ut for å begynne på ingeniørhøgskole.. Det var her han traff Marit, som drev med sykepleieutdanning.

Når Nils skulle finne et yrke, var nok hans ønske elverk, kraftlag, linjeetablering  og utbygging, og det var i denne perioden valget falt på Vaala Bruk, og Ringebu ble stedet som ble valgt, både ut fra utbyggingene som måtte komme, samt bolig som fulgte med jobben.

Nils fortalte kort om tilstanden på forsyningsnettet i Ringebu, kort om utbygging, opprusting og sammenslåinger til det EL- verket vi har i dag, samt en kort innføring i hvordan energi henger sammen med spenning, strømstyrke og motstand, og de lover og formler som gjelder innen fagfeltet, og med dette forklare og forstå hvorfor det er gunstig og nødvendig å ha overføringslinjer med svært høy spenning.

Den siste delen av Nils sitt foredrag, ble viet kjernekraft, og såkalte SMR  anlegg, dvs, små, modulære kjernekraftverk, som er tryggere og fleksible i forhold til de store anleggene som er brukt tidligere. Som navnet sier, bygges dette opp av moduler som er lette å transportere, og et anlegg kan produsere energi tilsvarene minst 200 store vindmøller.

Modulene til kjernekraftverket produseres i egne fabrikker, blir fraktet dit anlegget skal ligge, og satt sammen som «legobrikker». Kompleksiteten med utfordrende prosjektledelse og byggeprosjekt og kostnadskontroll blir nærmest fjernet.

Møtet ble avsluttet med meningsutveksling og spørsmål, hvor interessen for temaet tydelig kom fram.

Takk til Nils for innføringen.

Ref;  BjH

Møte den 28. feb                         VINTERFERIE                                      

Møte den 21. feb

I kveld var det Torveig Dahl som snakket om boka ”Kunst og håndverk i familien Sveen”.  Boka er utgitt på Gudbrandsdalsmusea forlag i samarbeid med familien Sveen og Lesja historielag. Det er Torveig som er redaktør for boka, som har  i alt 14 forfattere, av disse er 7 fra familien Sveen.

Det startet med Ole Jørgensen Leirmo, f.  1869, som var eldste sønn på garden. Han tok Kunst- og industriskolen i Christiania, mens den nest eldste broren overtok garden.

Der utdannet han seg som billedhugger.

Drog derfra til København, der han gikk på Kunstakademiet.

Drog hjem til Lesja og giftet seg med Marie i 1898,  kjøpte Sveen 4 år seinere, og drev som treskjærer og snekker, mens Marie holdt styr på husholdningen. Denne var basert på tilnærmet naturhusholdning, - selvberging på garden, med bærplukk, jakt og fiske.

De hadde 15 unger, hvorav 11 voks opp.

Garden Sveen er gammel, og skriftlig kjent fra 1598. Ola Leirmo og kona Marie kjøpte garden i 1902.

Torveig presenterte flere av familien Sveen, som alle var håndverkere, treskjærere, vevere, og kunstnere. Hun var også innom forbindelsen til Hjerleid folkehøgskole. Trolla til Otto Sveen er kanskje mest kjent, også ute i ”den vide verden”. Otto Sveen har også flere utskjærte ting i Lesjaverk Kirke, bl a. altertavle, prekestol og døpefont i tre.

Boka er rikt illustrert med masse flotte foto.

Takk til Torveig for fint arbeid og interessant presentasjon.

Møte den 14. feb

Sjur Mykletun holdt EGO- foredrag denne kvelden, og vi fikk høre om hans oppvekst, utdannelse og yrkesaktive liv på flere forskjellige steder i landet. Hans far var yrkesmilitær, mens mor jobbet i televerket. Han hadde sin oppvekst på Hønefoss, og hvor undertegnede tok befalsskoleutdanning i Ingeniørvåpnet, hvor faren til Sjur var skolesjef, (major)

Befalslivet til faren medførte en del flytting, og ferden gikk til Harstad, hvor han tok tok gymnas. Vi fikk høre at han var en aktiv gymnasiast, med et aktivt liv i studentmiljøet og studentsamfunnet..

Han fortalte videre om flere ”HIKE”- turer i Europa, men på denne tiden var det mye narkotika, og derfor vanskelig å få  hike. Vi fikk noen små episoder og innblikk fra dette livet.

På gymnaset tok han reallinja, og gikk videre med samfunnsfag og psykologi, før han tok fatt på lærerutdanning på Røst i Lofoten., og praktiserte noe som lærer i vikariat.

Han hadde flere stillinger, bl.a. som undervisningsinspektør og var også skolesjef i Brønnøysund fram til  i 1994, hvor etter han kom til Otta som rådmann.  Han fortalte en del om jobben som rådmann, sitt arbeid med adminstrasjonen og politikere.

Vi har i et tidligere foredrag hørt om hans store interesse for Bjornson, hans bøker og atikvariske dokumenter.

Sammen med sin hustru Anne, kjøpte de leilighet i Ringebu i 2020., og flyttet hit.

De har dessuten feristed  på Lesvos, i Egeerhavet, ikke langt fra Tyrkia, hvor de selvsagt tilbringer en god del tid.

Vi takker for foredraget.

Ref;  BjH

Møte den 07. feb

Nils Todal, påtroppande president, ynskja gjestar og klubbmedlem velkomen. Nils orienterte om utviklinga med innsamling og transport av aggregata til Ukraina frå klubben vår, saman med heile Distrikt 2305 og Oslo rotary. Det var også han som hadde 3 minutt. Han fortalde engasjert om strøm-einingar, batteri og avklara ein del ulike begrep som blir brukt. Han gjekk så inn på kva for ulike grunnstoff som brukast i batteri, mengder, forureining og klimaavtrykk – og alt spesialavfall som blir av auka mengde batteri – særleg med tanke på el-bilar.

Kveldens foredragshaldar var Inge Asphoug om forvaltning av villrein i Rondane. Inge er mangeårig leiar i fjellstyret, leiar i villreinemnda Rondane sør, og ivrig naturfotograf.  Han fortalde om kva som hadde inspirert han som ung, boka Til Fjells i feriene (1876) av J A Friis (1821-1896). Han vart da interessert i rein og jakt. Han fekk og tidleg vera med Bjarne Lien og Hans Linstad og lærte mykje av dei og andre lokale fjellfolk om det å ha respekt for og ferdes i naturen.

Rondane sør er det største villreinområdet med 2000 km² (nord: 1200 km²) og vel 2300 vinterdyr (nord: 1600). Det er fleire fjellstyre og 26 ulike rettigheitshavarar, slik at det er eit omfattande samordningsarbeid i forvaltninga av areala generelt og villreinstamma særskilt. I mars 2022 var det telt 2282 dyr, i haust hadde dei ei fellingskvote på 451 dyr, det vart felt 235. Det tilsvarar ca 7000 kg kjøt på ein haust.

Det er det ein årleg tilvekst på ca 52 % hanndyr, dvs. det blir født fleire hannar. I 2007 vart fordelinga av kvoter (bukkar/simler/kalvar) justert for å styrke flokkane. Flokkane deler seg gjerne i mindre flokkar og kan trekke langt ned i skogsområda om sommaren. Der er det gjerne meir plagsame insekt og fuktigare, dvs. meir risiko for fotråte. Normalt trekk dyra høgt til fjells i varmen der er det godt beite og mindre insekt. Men siste rapportar syner at Rondane sør har gode beite for villrein gjennom året.

Villrein i Rondane vart freda i 1969, da var det 66 dyr i Rondane sør. Bjarne Lien var leiar i Villreinnemnda den gongen, og var av dei som ivra for freding. Inge fortalde og viste foto av villrein og deira årssyklus og trugsmål av auka og endra ferdsel/bruk av fjellet: heilsårsbilvegar og auka trafikk, særleg sommarstid. Men det er og ei endring av friluftsliv om vinteren, toppturar/randoneski, kiting mm kan vera sterkt forstyrrande. Kalvingstida om våren er særleg kritisk.

Syklar er skremande for rein, og i dag kjem syklistane seg mykje lenger inn i fjellet. Det er også ei endring av friluftsbrukarar, og mange som tek mindre omsyn til reinen. Tellingar har t.d. vist at trafikken til flyvraket har auka kraftig, og det gjev meir forstyrring for reinen i området. Mange seier at dei ikkje har sett noko rein, men Inge viste foto for å demonstrere at det er vanskeleg å sjå reinen i fjellet eller i skogen. Mange har ikkje «reinsauge», dvs. har vondt for å skilje ut dyra frå fjellet på avstand. I praksis har det vorte mindre areale der reinen får vera i fred i området, reinen kan da bli ståande lenge på eitt område, det kan auke risikoen for sjukdom og svekka næringsgrunnlag. Auken av andre hjortedyr i området fører og til meir parasittar. Saltplassar har og lett for å føre til auka sjukdom.

Det er vanskeleg å seia kva for rovdyr som er størst fare for rein, men truleg er det ørn.  Dei siste åra har det vore auka dødeligheit for kalvar om sommaren, dette har dei ikkje funne årsak til enda. Ved siste telling var det 200 kalvar som dei ikkje visste kva hadde skjedd med. Men dei er i gang med større tellingar (med drone – forstyrrer reinen i liten grad) 2-3 gonger årleg.

Største utfordringane er auka ferdsel, endre arealdisponering som fører til fragmentering av gode beiteområde, og dermed og deling av flokkane. Det er stort behov for meir og sakleg informasjon om reinen og trugsmål for deira grunnlag.

Saman med god og innsiktsfull informasjon om rein og forvaltninga, viste han lekre foto frå fjell og rein. Det var ein spørsmål- og kommentarrunde etterpå.

Nils takka Inge for eit godt og nyttig foredrag, og han fekk ein ostehøvel. Etterpå var det triveleg kaffeprat og deilig sitronkake frå Else Sikle.

Ref: Torveig Dahl

Møte den 31. jan

På kveldens møte var Rebekka Lindsheim invitert. Hun har vokst opp i Ringebu, en knapp kilometer fra Prestgarden.  Hun har Masterutdannelse fra Tromsø, (strategisk ledelse/ innovasjon), har vært guide i Ringebu kirke i mange år  (sommerjobb), og ble vel nå ”kapret” til jobben som daglig leder ved ” Stiftelsen Ringebu Prestegard” fra sommeren 2021.

Hun snakket om de mange mulighetene hun så for Pestgarden, og om fortsatt utbygging og fullføring av planene for stedet. For Låven står nå siste utbyggingstrinn for tur, med bla annet scene og toaletter. Vi fikk også høre litt om planene for årets utstillinger, hennes tanker for fremtiden for stedet, blant  annet for å ytterligere øke antallet besøkende, noe som bør være realistisk å få til.

Det var tydelig at Rebekka glødet for både jobben og stedet , og det ble åpnet for spørsmål og  innspill fra klubben med  ide-utveksling.

Vi takker Rebekka for foredraget.

Ref:  BjH

Møte den 24. jan

Denne kvelden var det Frivillighetskoordinator  Tina Lie som var innvitert for å fortelle om sitt arbeide med de eldre i Ringebu kommune, førts og frem på Eldresenteret og på Linåkertunet. Hun fikk først stillingen som aktivitør, men denne stillingen ble nedlagt. En ny opprettet stilling som frivillighetskoordinator ble opprettet, og som Tina gikk inn i. Den "kulturelle spaserstokken" bl lagt inn i den nye stillingen. Tina kunne fortelle at det var en voldsom innsats av frivillige på både eldresentret og Linåkertunet. Tina fortalte om sin jobb med å få flere frivillige,  men var klar på at frivillighet måtte være frivillig, og ikke en kommunal oppgave. Aktivitetene må dessuten koordineres og fordeles ut over året. Hun har hjelp og støtte av aktivitetslag på begge institusjonene. Tina er en aktiv og innitiativrik person, som sikkert har mye å bidra med i stillingen. Vi takker Tina for orienteringen

Ref:  BjH

Møte den 17. jan

Møte den 10. jan

Møtet hadde som overskrift "alle spør alle".  Guttorm Aarnes hadd kveldens 3- minutt, og Guttorm åpnet med solosang med en vise hvor teksten var både humorfyllt, men også ironisk mot stromforsyning og priser, som er høyaktuellt i disse tider. Han forsatte med å kaste frem spørsmål  om kraftproduksjon i et større perspektiv, bl. a kjernekraft. Dette ga jo sporen til  meningsutveksling og synspunkter fra flere. Ellers var klubbens innsamling til aggregater til Ukraina , vellykket i den forstand at klubben fikk inn nok til ett aggretgat.  Nils orienterte litt mer om aggregater til Ukreuna, og om sin kontakt med Aina, tidliger medlem i vår klubb, og bosatt på Møre. Hun var president i Ringebu RK  2009-10, og hun ønsker også bli "fjernmedlem" i vår klubb. noe som også distriktet og årets guvernør er posive til på generellt grunnlag.

Påminnelse om nye kandidater til RYLA, og Arnhild orienterte om programmet fremover.

Ref:  BjH

Møte den 03. jan

MØTEFRI   BÅDE DEN  20. des og  den 27. des

Møte den 13. des

Kveldens tema hadde fått overskriften;  «Hesten i miljøarbeid», og vi hadde fått besøk av Rita Berget Moen og Ingeborg V. Tvete for å gjøre oss mere kjent med temaet.

Rita er Vernepleier med en rekke kurs innenfor hestekompetanse og hest og helse. Hun er bl.a. RDA- instruktør (Riding for the Disabled Association)

Ingeborg er utdannet Mensendieckfysioterapeut, og jobber daglig innen Revmatologi i kommunehelsetjenesten. Også hun har en rekke kurs og etterutdannelse innen hestefag, er autorisert ridefysioterapeut, Yogainstruktør, konkurranserytter mm.

Rita presenterte Berget gård, hvor de driver mye av sin aktivitet, hvor det også er mange andre dyr enn hest, og som blir brukt i deres virke og behandling, og terapi.

Ingeborg ga oss et innblikk i «ridefysioterapi», hva det er og går ut på, og hvem det passer for?

Noen få stikkord tas med her:   *trener balanse , styrke , koordinasjon og evne til avspenning, *Gunstig for sansemotorisk trening,  holdningskorrigering, samt muskel og skjelettplager, samt konsentrasjonsevne og sosial tilpasning.    * For de som har en fysisk eller psykisk funksjonshemming som medfører at vanlige aktiviteter ikke fører fram.

De var gode «budbringere» for hesten som en god kollega, som er ærlig i sin respons, møter deg her og nå,  og som med sitt følsomme vesen påvirker oss med  sitt samvær.

Vi takker for et meget interessant emne, hvor det var tydelig at Rita og Ingeborg virkelig gikk opp i sitt virke med hesten som et viktig terapeutisk hjelpemiddel.

Ref:  BjH

Møte den 06. des

Årsmøte og Råkåfisklag blei avviklet denne kvelden i Kantina på GIAX, slik det har vært gjort  de seneste år.

Møtet ble åpnet og satt av Presidenten, hvor eneste sak nå var valg av president i klubben for rotaryåret 2024-25. I samsvar med endring av vedtektene som fastsetter hvordan prosedyren for valg av ny president skal skje, kunne valgkomiteen etter samtaler med foreslåtte kandidater, bekjentgjøre at Torveig Dahl var komiteens forslag. Hun ble ved akklamasjon valgt.

Orientering og oppsummering etter seminar på Gardermoen, hvor presidenten og Bj. Løkken deltok. Seminaret var viet RF. (rotary foundation). Hjelp til Ukraina og Polio er satsingområder for Rotary.

Bjarne Løkken kunne vider opplyse at vår utvekslingsstudent, Francesca, nå skal flytte til ny vertsfamilie.

Rakefisklaget ble nå gjennomført i tradisjonelle former, med deilig fisk levert av Jon Ødegård. Det var fellessang og vitser, og kaffe, med stort loddsalg, hvor hvert medlem i klubben skjenket en gave.

Loddsalg og «auksjon» på mat og drikke som var innkjøpt, og som var igjen etter laget, ga en inntekt på over 9000  kroner, hvor overskuddet går til «Poliosaken»

Takk til komiteen for god jobb, og et hyggelig lag.

Ref:  BjH

Møte den 29. nov

Programfestet møte gikk ut, og Torveig Dahl tok kveldens program som ble "Kulturminneplan Tromsnes"  (Fåvang sentrum).  Hun hadde fått med

                                                                Oddleiv Ringlund som lokalkjent og tidlgere medarbeider, nå pensjonist.

I 2018 ble Gudbrandsdalmusea engasjerte til å lage grunnarbeidet til en kulturminneplan. Dette har resultert i et rammeverk for kulturminneplan for kommunen og tre temaplaner.

Temaplan del I:  Dalbotn på østsiden av Lågen, langs Gudbrandalsvegen. De valgte ut 20 kulturminner/ miljø, kategori 2, som kommunen ønsket å ha kommunal vernestasus for.

Temaplan del II:  Vålebrua, av grenset til sentrumsområdet.Kommunen har valgt ut 30 kulturmimme/ miljø,kategori 2, til kommunal vernestatus.

Temaplan del III: Tromsnes sentrum, avgrenset til sentrumsområdet ut mot Laugen og og opp for Fåvang skole. Hvor mange kulturminne det her  vil bli lagt kommunal vernestatus for er foreløpig uavklart.

Fåvang sentrum si historie er delt inn i 6 perioder:  Disse er:

1)Før jernbanen i 1896- Gardene og Tromsa,     2) økende samferdsel og handel,    3) 1925- 40-åra, økende bygging i sentrum,    4)  1945- 1970,   ny giv med  mye husbygging,     5) 1970  - 1994, jevn vekst i lokalt næringsliv,    6)  1994-- sterk nyutvikling, store satsinger.

Torveig gikk gjennom mandat og avgrensing, samt metodikk:  hva kan betegnes som kulturminne (hus-miljø?),  faktark for hvert kulurminne, samt hvordan prosessen skal være,  f.eks åpne møter.

Det ble mimret om mange av Fåvangs bedrifter, håndverk- og handelsbedrifter som har eksistert tidligere, disse ble  vist på kart og bilder.    Det blir spennende å se det ferdige resultat av arbeidet.

Vi takker Torveig for orienteringen og Oddleiv Ringlund som kjentmann med svar på mange spørsmål.

Ref:  BjH

Møte den 22. nov

Stig Løkken er leder i Sør- Fron I.L, og han besøkte klubben denne kvelden for å fortelle oss litt om laget, aktivitetene og arbeidet som blir lagt ned.  Han begynte med å presentere styret, som foruten Leder og Nestleder, har Økonomiansvarlig, Dugnadsansvarlig og Medlemsansvarlig.  I tillegg har de Allidrettskontakt, Ballidrettskontakt, Skiidrettskontakt, og Skøyteidrettskontakt, samt Trimgruppe. På Flatmoen er det treningsrom som er et lavterskeltilbud for unge medlemmer, som trener der utenom gruppene.

Flatmoen er et viktig knutepunkt for aktivitet, og er under stadig utvikling. Planer og ting det jobbes med: Utbedring av garderobeanlegg og kafeteria, Pumptrackbane, Fri-idrett og flerbrukshall, Kunstisbane, hockey og  curlingbane: Sør- Fron IL har sikret seg ishockey-vantet fra OL på Lillehammer.

Sør- Fron har flere samarbeidsklubber, som; 

-Fotball: Harpefoss, Fron og Ringebu/Fåvang IL

-Ski: Tormod, Vinstra og Ringebu/ Fåvang.  Fellestreninger og Ski-team , som også trener sammen med kretsen.

Skøyter:  Skreia og Gjøvik, med felles treningssamlinger.

Medlems-tallet i klubben er passert 500, og er ganske stabilt. Medlems kontigent og Treningskontigent ble det orientert om. Stig orienterte også om budsjett, som er stort og avspeiler et stort aktivitetsnivå:  med driftskostnader på over 1,5 mill KR.  

Det legges ned noen tusen timer i dugnadsinnsats i løpet av året, og Stig kunne fortelle at dette selvsagt gir gode inntekter, og lager har konsentrert seg om 2 store dugnader,   Rondaståk og Contryfestivalen, samt ansvar for deler av Pilgrimsleden.  Det må også i tillegg tas med flere arrangement som Gålåsprinten, fotballcup med flere.

Vi takker Stig for orienteringen, og referenten er i alle fall imponert over aktivitetsnivået og alt det laget er med på.

Ref:  BjH

Møte den 15. nov

Det var Sjur Mykletun som hadde kveldens foredrag, og han hadde satt følgende overskrift på dette;  «Bjørnstjerne Bjørnson,- mer enn Synnøve Solbakken».               Han har vært en ivrig samler av bøker, hvor Bjørnson har vært en av favorittene. Han har ervervet stor kunnskap om dikteren, og han fortalte om hans mange utgivelser, og at han var en av Europas store diktere på siste halvdel av 1800- tallet. Han hadde en svært stor kontaktflate, skrev mange brev og kort, og Sjur hevdet at Bjørnson har skrevet over 30 tusen brev, og ikke bare i Norge, de fleste av disse var personlige brev.

Hans politiske engasjement ble også tydelig bl.a. med overskrifter og oppmerksomhet i fransk presse etter å ha engasjert seg i den såkalte Dreyfus-saken.  Han kjempet også for Slovakiere og Ukrainere.   I den grad Bjørnson benyttet det norske flagget, var dette det rene norske. Han viste dette allerede på 1880- tallet og han var m.a.o. svært politisk aktiv. Han var også en stor taler,  en gang i Oslo samlet han 60.000 tilhørere. Han har utgitt ca. 40 skjønnlitterære verk, mange diktsamlinger, og noen av hans romaner har blitt teaterstykker som er satt opp.

Sjur hadde med seg mange eksempler fra sin store samling , og det er nok ingen overdrivelse å si at dette er en av Sjurs store lidenskaper.

Vi takker Sjur for foredraget, som ga oss en «oppfrisking»  om Bjørnson og han liv og store diktergjerning.

Ref:   BjH

Møte den 08. nov

Midt-Gudbrandsdal Orkester besøker oss denne kvelden for å gi oss en «smakebit» på musikk som skal være en del av programmet i Ringebu Stavkirke den 20.novenber kl. 1900.

Vi fikk høre 3 stykker med Fransk musikk, som vi satte stor pris på.

Vi vil bare ønske orkesteret lykke til den 20. nov..med den planlagte konserten, og håper mange finner veien dit denne kvelden.

Ref:  BjH

Møte den 01. nov

Det var Kari Børud som besøkte klubben denne kvelden for å fortelle om ”Pilgrimsvandring i Spania”. Hun har lang erfaring med å gå i Spania, da hennes første tur var allerede i 2002. Hun har også jobbet litt i Spania, langs leden, i de små landsbyene langs ruten.. Nå la hun ut på den lange ruten fra Frankrike, og begynte turen med to tøffe dager hvor Pyreneene skulle passeres via 3 topper, hvor den høgeste av disse var  ”Col de Lepoeder”, med en høgde på 1450 m.

Hun hadde et klart ønske denne gangen, og det var å gå mesteparten alene, da dette gir en annen opplevelse enn å gå flere sammen.

Kari viste bilder og ga oss et innblikk i opplevelser og hendelser under veis.

Hun hadde planlagt turen nokså nøye, og forhåndsbestilt overnattinger, da dette ville passe henne best. (Mange begynner nok bare å gå uten videre planlegging)

Hun skal gå svært langt, kanskje 5- 6 uker, med flere mil hver eneste dag. Da er det om å gjøre å forberede seg psykisk!

En svært stor høyfjellsslette (Mesetaen) med    tørt klima, mye vind,  betraktes av pilgrimmene som et ”fryktet” område, da denne er  STOR.   Som det tar et par uker å krysse !

                               Over:      Noen bilder fra turen, og oppsett som viser tidsforbruk på de enkelre deler av ruta

Hun fortalte litt om opplevelser og alle de små landsbyene langs ruten, hvor hun får god kontakt med mange fastboende og  vandrere, litt fordi det er enklere  når en går aleine, og ”kan gjøre som en vil”.

Den siste uka, inn mot målet: Santiago de Compostela  kom hennes samboer på besøk, og de gikk sammen den siste delen. Hun brukte  36 dager på turen!!

Vi takker for en hyggelig tur, og en fin presentasjon.

Ref:  BjH

Møte den 25. okt

Vi fikk høre om det som må ordenes med det offisielle Norge,  oppholdstillatelse, kontakt med politiet, og skatteetaten, studenten må få norsk ID nummer,  må ha bankkonto og bankforbindelse, og datamaskin.  Alt dette er formellt og byråkrati på høgt nivå, og det krever mye arbeid. Det vanskeligste har vært å få kontakt med etatene og få adgang for besøk ( nødvendig for å få framdrift og de nødvendige dokumenter.) Dette var arbeid som Bjarne måtte får orden på. Vertsfamiliene må ha utvidet politiattest!

Møte den 18. okt

Per Gunnar Hagelien hadde kveldens foredrag, og tema var Pilgrimsenteret og Pilgrimsvandring.

Arbeidet med å kartfeste og rydde leden fra Oslo til Trondheim begynte i 1994, og den ble åpnet i 1997. De første årene var det stor entusiasme og interesse for leden, men dette ”sovnet” hen.

Noe måtte skje hvis denne skulle leve videre. Det ble mere organisering og ansvar lagt ut til kommuner og fylke. Det ble opprettet 12 pilgrimssentra, hvorav ett ligger på Hundorp, Dale-Gudbrands Gard. Det er dette som ledes av Hagelien, og som har ansvaret for leden ”Brøttum/ Furuodden- Dovre”.

Fra 2010 til 2019 var det en stor økning av antall vandrere, gjennomsnittlig 23 %.

I 2019 var det hele 3981 overnattinger.

I 2020 kom pandemien til Norge, og det meste ble stengt ned. Bare et fåtall utenlandske vandrere, men mange norske. Totalt 73 % nedgang.

Stor usikkerhet om hva som ville skje, men leden ble vedlikeholdt under hele pandemien.

Grensene ble åpnet i februar 2022, stor etterspørsel og ”full fart”.

Nå var det mye spørsmål om overnattingssteder, og nye spørsmål dukket også opp, som:

er det lov å ha med hund, hva med tilrettelegging for sykkel?

Hagelien har klare meldinger: Hund OK, men eier må sette seg nøye inn i regler/ vanlig skikk og bruk i Norge, samt beitene dyr ( Kuer og Fe) og total båndtvang,

Sykkel vil det ikke bli tilrettelagt for ( topograf og hvor leden går , konflikter !).

2022 ble et godt år, med 3238 overnattingsdøgn, og 779 vandrere.  Tyskere er i flertall!

Pilgrimsleden genererer aktivitet og økonomi,  er bra for folkehelsen og Norge og også for Kulturlandskapet. I tillegg  kommer synergi- effekten.

Takk til Per Gunnar for godt tilrettelagt program.

Ref:  BjH

Møte den 11. okt

Birgitte Bay besøkte Ringebu Rotaryklubb denne kvelden, for å la oss bli bedre kjent med MidtGudbrandsdal Næringsforening. (MGNF). Birgitte er kjent i Ringebu fra før, da hun hadde et 3 års engasjement som prosjektleder for et bolyst- og landsbyutviklingsprosjekt i regi av Ringebu kommune  fra sept 2014. I denne perioden var hun også på besøk i klubben og orienterte om prosjektet.

Nå ønsker vi henne velkommen tilbake for ny orientering, denne gang som Daglig ledere av MGNF

Hun presenterte styret i MGNF for oss, som består av 6 personer. Disse er:

Janne Kolås, Morten Randen, Jostein Tromsnes, Svein Skurdal, Ivar Nord, Therese Heramb. Som prosjektleder er Mari Grasbakk tilsatt.

Midt-Gudbrandsdal Næringsforening ble etablert i september i 2004. Bakgrunnen var

at bo- og arbeidsregioner som ikke hadde fått gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift  på starten av 2000-tallet ble kompensert med næringsretta midler øremerka til regional utvikling. Flere regionale næringsforeninger oppstod på denne måten på denne tiden.

MGNF har som formål å skape et møte og samarbeidsforum for å bedre vilkår og vekstmuligheter for næringslivet i regionen. Foreningen skal ha en pådriverrolle i å sikre at regionen har de kvaliteter som gjør at folk ønsker å bo og arbeide her. Foreningen skal værepartipolitisk nøytral.

Birgit gikk grundig gjennom hvordan organiseringen er, og at de overordnede punkter er:

Visjon,                                   Strategier ,                  og  Handlingsplan

Fem hovedstrategier skal bidra til at visjonene blir realisert, hovedstrategier kan være;  Vekst, handel- samarbeid,-  kompetanse og møteplasser.

Handlingsplanen er dynamisk, og oppdateres og årlig. Handlingsplanen for 2022 har 7 punkter med flere underpunkter. Birgit gikk gjennom disse .

Jeg vil ikke prøve å refere noe fra disse, men tar med noen overskrifter.

Støttende medlemsoppfølging

               Verdifulle møteplasser,  minimum 10 medlemsaktivitere i året

               Styrkende samarbeidsavtaler, følge opp eller utvikle disse

               Verdiskapningskonferanse, årli g møteplass for medlemsbedrifter og andre

               Fellesskapets representant mot f.eks offentlige myndigheter

               Utviklende prosjektarbeid, som vil kunne favne en rekke  områder og tema, som f.eks.  kursvirksomhet i samarbeid   med    ekstere kursholdere mm.

Framtidstro – ung kompetanse på agendaen,  være en aktør som kan bidra til å kople ungdom opp mot næringslivet.

  Vi takker Birgit for fin gjennom gang og ønsker henne lykke til videre i MGNF

Ref:  BjH

 Ta gjerne en titt på hjemmesiden, ved å klikke på følgende link:::        https://mgnf.no/om-mgnf/

Møte den 04. okt

Kveldens møte ble avholdt i Ringebu bibliotek, som var arrangør  sammen med Norli Ringebu, og i samarbeid med Fårikålfestivalen. Magnus Takvam var på besøk med foredraget; Marie Takvam- dikter og mor.  Han er kanskje mest kjent som politisk kommentator i NRK, men er også journalist og forfatter. Magnus er sønn av lyrikeren og skuespilleren Marie Takvam, og han ga i 2021 ut den kritikerroste biografien:  Hun skrev for å kunne leve-  min mor Marie Takvam:

Marie Takvam ble født i Skylstad i Hjørundfjord i Ørsta 1926. Hun bodde imidlerid i Oslo det meste av sitt voksne liv. Hun var forfatter, lyriker og skuespiller.  Hun ble gift med Johannes Takvam, fikk 2 barn, men ble skilt i 1969.  Jeg kan godt huske at hun hadde Barnetimen for de minste,  noe hun bedrev opp gjennom -50-og -60 åra. Hun utga mange diktsamlinger ( 10 stk), flere romaner og barnebøker.

I programmet fra biblioteket. som også introduserer foredragsholdere og tema, " sakser" jeg  følgende:

Marie Takvam levde et sterkt liv med sterke indre brytninger. Hun levde  opp til myten om den frigjorte bohemkvinnen og kunstneren, som slet med alkoholproblemer, intense kjærlighetsforhold og psykisk ustabilitet. I boken forsøker Magnus Takvam å se sin mor med voksne øyne, og han både frikjenner og fordømmer henne for valgene hun tok gjennom  hans oppvekst.

I foredraget fortalte Magnus T. om sin mor, spilte av flere videsnutter hvor hun f. eks. ble intervjuet, eller også høre henne lese dikt. Han betegnet henne som en "livsfasedikter". Hun studerte sykologi, for å forstå seg selv bedre uten at hun avla noen eksamen.  Hun tilbrakte opp mot 25 år i forskjellige institusjoner

Vi fikk et følelseladet foredrag, og hørte Marie lese  egne dikt med en vakker dialekt og et innhold som var forståelig.

Et flott foredrag som vi takker for.

Ref:  BjH

Møte den 27. sept

Per Kr. Moen sto for programmet denne kvelden, og han hadde satt følgende overskrift på sitt foredrag:   Fastlegeordningen,  stautus og utfordringer.

Han startet med å gi et lite innblikk i hvordan en dag kunne starte på et legekontor i Oslo og et på landsbygda. Det var raskt mange oppgaver og ”baller” i lufta, som skulle avklares, fordeles og planlegges. STRESSENDE.

Litt om Helsetjenesten i kommunene, hvor nye forskrifter og regler ble innført i 1984.

Fastlegeordningen ble innført fra 1. juni 2001. Kravene som ble stilt for å stå i stillingen som fastlege var nedfelt i forskrift.

Fastlegens arbeid gjennom uka gikk svært ofte  ut over vanlig arbeidstid, og det er ikke uvanlig med 50- 60 timers arbeidsuke. Mange faste gjøremål ble etter hver tillagt Kommunelege I, og det viste seg at det skulle bli vanskelig å rekruttere leger til Komm..lege I - stillingen, men også å fylle antallet med fastleger for alle innbyggere.  Fastlegeordningen  ble ansett som en fordel for pasientene  Alternativet var stilling som allmenpraktiserende.

Sykehusene var også under press, og skrev ut pasienter raskere etter hver, kanskje var de heller ikke ferdigbehandlet, med ytterligere press på primærhelsetjenesten i kommunene.

Per Kr. fortalte også litt fra sin tid som Komm.lege I i Sør- Fron kommune, med vaktsystem, legevakt mm.

I dag utdannes det for få leger, færre vil ha stilling som fastlege, og det er egentlig stor krise i det ganske land.

Takk til Per Kristian for god informasjon med mange detaljer.

Ref:  BjH

Møte den 20. sept

Besøk hos Rob DE Jong i de nyoppussede lokalene i Vaala Bruk- bygningen, som Rob har kjøpt. Vi besøkte han også den 15. mars 2022. Da var bygget ”strippet”, og ingen arbeider med oppussing og restaurering var påbegynt.

Jeg viser til referatet fra dette møtet, hvor Rob fortalte om sine planer, samt at det i referatet er en historisk beskrivelse av bygningen.

Nå har Rob åpnet butikken igjen i de nye lokalene, og vi besøkte han på nytt for å se hvordan han har fått det.

Rob Optikk er på plass i nye lokaliteter, hvor materialbruken er en blanding av moderne og nytt, men også en god del gjenbruk. Hans hustru, Amanda, har også fått plass her.

Ellers i bygget er det i sommer vært utlei av rom og overnatting,  (airbnb) i deler av 2. etg. Dette er også oppgradert til meget bra standard.

Spisested, eller ”take away mat, er ikke helt avklart, men det kommer .

Rob vil prøve ”å få til noe” på mer av plassen i det romslige bygget.

Vi gratulerer med trivelige og fine lokaler, og ønsker Rob lykke til med fortsettelsen.

Referenten er i alle fall imponert over alt som er gjort siden sist vi besøkte bygget i mars d.å.

Ref:   BjH

Møte den 13. sept

Arnemoen er en gard i Randstedgeilen på Kjønås, og har vært i familiens eie siden 1916.  Per Oves foreldre  drev garden fra 1981 og frem til 2013, da Per Ove overtok. Det har ikke vært dyr på garden etter 2007.

Per Ove ønsket å ta i bruk låven og etter hvert fjøs og andre bygninger på en annen måte.

Han har fått til en fin plass hvor det er mye aktivitet, låven er satt i stand som et meget fint  og godt konsertlokale, og det er stor aktivitet gjennom store deler av året på stedet.

Det ble nytt bruk av lokaler og stedet fra 2016.

Per Ove fortalte om stedet, og alle konsertene og tilstelningene som etter hvert er blitt arrangert her..Fra 2018 har det vært regelmessige konsert her, og til nå er det vært avholdt ca. 130 konserter.

Det er ikke tvil om at Per Ove er svært interessert i det han driver med, og har lagt ned en voldsom innsats for å få dette til.

Det er gjort mange tiltak i lokalene fra det var driftsbygning,  og akustikk, lydanlegg, belysning mm. er nok helt på topp, og det virket som stedet er godt kjent i miljøet både i Norge og utenlands, hvor artister gjerne kommer, og også ber om å få komme.

Per Ove fortalte om hvordan en konsertkveld med f.eks. amerikanske musikere kunne arte seg.

Han sa også litt om planene og ønsker fremover, med bl.a utbedrede toalettforhold, kjøkken, bedre forhold for artistene mm.

Vi fikk også et innblikk i kostnader og økonomi, hva slags publikum han henvender seg til, artistene, mange fra Amerika, og vakthold under arrangementene.

Han er godt i gang med en årlig Arnemoenfestival.

Det er åpenbart for oss at han og familien legger ned en stor innsats for stedet, og Per Ove syns all jobbinga med dette er ”Artig”.

Ringebu Rotaryklubb takker for at vi fikk komme, og ønsker han lykke til videre.

Møte den 06. sept

Vi besøker Hundorp fuglekikkertårn, som ligger på vestsiden av Lågen, like sør for Hundorpbrua.  

                                          Bjørn Roar Løkken tok i mot oss, han er også initiativtaker og primus motor for prosjektet. Tårnet er et samarbeidsprosjekt med 4H- klubbene i  Sør-Fron, og blei åpnet i mai 2020 . Tårnet er et bygg på 5,5,m høgt, og står helt ved kanten av Lågen. Prislapp ca. 700.000 kroner. Det er mange bidragsytere, de  tre største er Gjensidigestiftelsen, Sparebankstiftelsen og Sparebank 1 Gudbrandsdal. Grunneier på stedet er Nils Kristian Steig, og et større område har vært naturreservat siden 1990.

Bygget står åpent hele tiden, og Løkken sier det er et mål at barn og ungdom bruker stedet.

                 Bygget er i 2 etasjer., hvor du i 1. etg. kan oppservere fugler gjennom sprinkelvegg og glugger. Oppe er det et flott , innredet rom med mange små vinduer som kan åpnes.

Det er etablert en parkeringsplass nord for fylkesvegen der gangveg tar av til tårnet.

Bjørn Roar fortalte om noen av fuglene som var i området, og at det nå var registrert over 160 arter i området.

Flott vær, interessante opplysninger om trekkveier og oppførsel til en del arter, gjorde dette til en hyggelig og fin aften.

Vi takker Bjørn Roar for at han tok i mot oss.

Ref:  BjH

Møte den 30. aug

Denne kvelden var oppsatt program;  besøk av Maria og Katrine Lunde,  som har deltatt på årets RYLA- kurs på Gjøvik.

Begge er oppvokst på Venabygdsfjellet; Maria går første året på Bachelor i rettsvitenskap, kanskje blir hun advokat,  Katrine går siste året på master i markedsføringsledelse

                        Om RYLA-kursene sier Rotary følgende:

Målgruppen er unge mennesker som ønsker å vite mer om disse spennende temaene. Aldersgruppe hovedsakelig 18 – 30 år, men dette kan variere noe. Deltakerne kan allerede være ledere, ha ambisjoner om å bli leder eller bare være nysgjerrig på temaet. De kan være i jobb, studere eller være engasjert på annen måte. Spredning i alder og bakgrunn skaper dynamikk og spennende diskusjoner, og gir større utbytte til alle som deltar.

De ville dele litt av opplevelsen og inntrykket fra kurset med oss. Katrine kunne ikke komme, men satt klar ved PC’n i Oslo, og deltok aktivt i møtet.

Maria viste på lerret  innholdet på kurset, og presenterte foreleserne. Søstrene delte på å kommentere og fortelle om kurset. Jeg tar med overskriftene her:

            Hva er ledelse-                                                v/ Torbjørn Skogsrød

            Mitt liv som leder-                                         v/ Arne Mellerud

            Med LO på jobb for en god framtid             v/ Lisbeth Berntsen Grandalen

            Lederskap i praksis                                        v/ Geir Hammer

            Media og Kommunikasjon                            v/ Sturla Hammer

            Meg som leder                                               v/ Torbjørn Skogsrød

            Praktisk styrearbeid                                       v/ Harald Bakke

            Hva fremtidens ledere må vite om -

            klima utfordringer                                          v/ Torbjørn Skogsrød

            Etikk i et bærekraftig perspektiv                   v/ Aristidis Kaloudis

De takket begge for at de hadde blitt gjort kjent med kurset, og fått anledning til å delta.

Det var svært lærerikt for bruk både i jobb, skole og fritid.

Gruppeoppgaver og skjemabesvarelser kunne være merkelige, men gav oss sjølinnsikt.

De takket for flott kurs!  - og vi takker for fin orientering.

Ref:   BjH

Rotarymøtet fortsatte med vedtaksendring av klubbens vedtekter, pkt 4)    Disse ble enstemmig vedtatt.

Francesca , vår utvekslingsstudent fra Italia og Sardinia, er på plass, og hun ble nå presentert for klubben av Bjarne.

Ringebu Rotary tok imot ny utvekslingsstudent 10. august.Da  kom Francesca Romana Boetti fra Cagliari på Sardinia til Norge. Hun har begynt på Vinstra vidaregåande skule 2. året. De tre første ukene bodde hun hos rådgiver Bjarne Løkken.1. september flyttet hun til sin første familie Kristin og Lars på Skjeggestad. I løpet av året skal hun bo hos tre familier.  24. og 25. september er hun med på distriktskonferansen på Gjøvik. Der er det eget program for utvekslingsstudentene. Fra 28.september til 2. oktober skal Francesca delta på Språk og kultursamling i Surnadalen. Dette er et seminar i regi av Rotary der alle 29 utvekslingsstudentene som er i Norge dette året, skal delta.

Bjarne kunne fortelle at hun ser ut til å ha funnet seg vel til rette, og at hun er blitt godt mottat på skolen (Vinstra). Francesca sa litt om seg selv (på engelsk).

BjH

Møte den 23. aug

Dagens møte var avsatt til årets besøk av vår DistriktsGuvernør ; Gunnhild Aalstad.

Styret i klubben, samt komitéledere  hadde møte med Guvernøren i forkant av det ordinære møtet.

Ved ordinær møtestart ønsket Presidenten velkommem med lesing av dikt, og ga deretter ordet til Guvernøren, som til vanlig er medlem i Hunn/Gjøvik RK-

Hun åpnet med å påpeke at Distriktguverøren er bindeleddet mellom Rotary Internasjonalt og de lokale klubben. Med seg til å styrke dette bindeleddet får hun hjelp fra sin Assisterende Guvernør, som er vårt klubbmedlem Torveig Dahl. Hun dekker 7 klubber.

Hun presenterte Verdenspresidenten, som for første gang er en kvinne, nemlig Jennifer Jones fra Canada, som har valgt følgende TEMA:  IMAGINE TOTARY. Dette forklarer hun slik:   Vi har alle drømmer, men å handle etter dem er et valg. Og når organisasjoner som vår drømmer om store ting som å få slutt på polio og skape fred, blir det vårt ansvar å gjøre disse drømmene til virkelighet.

Hun tok også for seg Rotarys 7 fokusområder, som jeg tar med nedenfor:

1:  Fredsbygging

2:  Sykdomsforebygging og behandling

3:  Vann, Sanitær og hygiene

4:  Mødre og barnehelse

5:  Grunnleggende utdanning og leseferdigheter

6:  Samfunnsøkonomisk utvikling

7:  Støtte miljøet

Videre gikk hun gjennom distriktets strategiske plan for 2022.2023.

Stikkord her kan være; nye medlemmer, yngre medlemmer, motta andre yrkesgrupper, hvordan aktivisere nye medlemmer, ungdomsutveksling, endring av møtetidspunkt, kompetanse og personlig utvikling , nye klubbmodeller, satellitt-klubber mm.

Møtet ble avsluttet med hyggelig stund og prat over en kaffekopp med snitter og bløtkake.

Ref:  BjH

Møte den 16. aug

Presidentens møte, forberedelse til Guvernørbesøk om ei uke, samt  ”alle spør alle”.

-Svein Otto gikk gjennom endring av vedtektenes pkt. 4¸   Valg av neste års president.

Nomisjonsprosess med valgnemd var den vesentligste endringa.

Hjemmesiden til klubben blir endret med hele teksten som nå skal gjelde.

-Orientering om neste møte, hvor vi får besøk av Guvernøren for distriktet,  Gunnhld Aalstad. Hun har med sin ektefelle. Påmelding p.g.a. servering og innkjøp.

Brukollapsen på Tretten i går ble kommentert av Guttorm Aarnes. Han reflekterte litt over store ulykker og hendelser på Tretten, hvor hele sentrum ble ødelagt i brann på 1900 – tallet, samt togulykken i 1975, hvor 27 ble drept og 25 skadet.

Brukollapsen vil selvsagt få store konsekvenser, bla annet skoleelever og annen virksomhet, kanskje største problemene vil meieriet få  med sine store transportbehov ut og inn til bedriften. Før ny bru kan være på plass vil det kanskje gå både 2, og 3 år.

Ref:  BjH

Møte den 09. aug

President Harald Midtsund opna og ynskja velkomen. I staden for «3 minutt», las han eit dikt av Hans Børli. Så gav han ordet til dagens gjest, Bård R Johnsen Kleven, som var vår utvekslingsstudent til Medford, Oregon i 2018/19 (sjå referat frå klubbmøte med Bård som gjest 17.desember 2019).

Bård takka for at han hadde fått vera utvekslingsstudent for Rotary, og sa at det hadde ført til store endringar i hans liv som han var veldig glad for. Han fortalde at den andre familien han budde åt, også vart den siste. Han trivdes veldig godt der, og har framleis kontakt med dei. Familien hans var her i Ringebu på besøk i sommar. Hans Rotary-kontakt hadde også vorte ein god rådgjevar og ven for han, som han framleis held kontakt med. Han fortalde litt frå sitt utvekslingsår, men gjekk så vidare til å fortelja om kva han har gjort seinare.

Etter utvekslingsåret bestemte han seg for at han ville ta si utdanning i USA. Han hadde att to år på vidaregåande skule her heime, men tok det på eitt år, noko som gjekk bra. Han fekk gode karakterar, og søkte seg til tre ulike college, og bestemte seg for eitt i Arizona. Der budde han saman med eit par andre utvekslingsstudentar han hadde vorte kjend med. Han studerte i hovudsak økonomi. Etter to år vart det klart for han at han ynskja å koma seg inn i diplomatiet, og har gått over til å studere statsvitskap, der han ynsker å ta ein master.

Hausten 2022 startar han ved eit godt universitet i North Carolina og skal bu i ein studentfellesskap på campus. Han har finansiert studia med oppspara pengar frå arbeid heime gjennom mange år, og Statens Lånekasse. Det er dyrt å studere i USA, man han håpa også å kunne få stipend med tida.

Det vart ein spørsmålsrunde etterpå, og han svara villig på spørsmåla frå klubben.

Rett etter foredraget måtte han gå, far Lars køyrde han til bussen, og han drog direkte til Gardermoen for å starte på sitt nye liv på universitetet.

Ref:  Torveig

Møte den 02. aug

*Før vi gjekk i komiteane, drøfta vi i fellesskap dette med kjøp av for mykje mat ved t.d. guvernørbesøk og presidentskifte. Men i tillegg vart vi samde om at dei som ikkje kjem i møtet må melde frå til klubbkomiteen slik at dei bestiller for meir realistisk antal personar.

*Torbjørn orienterte om at dei har lagt ned 37 timar i pilegrimsleden så langt i år.

*Det er mange pilegrimar å sjå for tida, og gode tilbakemelingar!

*Harald minna om forslaget til rev. vedtekter frå Svein, ang. valprosedyre for president.        Dette vil bli drøfta i møtet 16.08, fint om alle tenkjer gjennom dette.

*Vi drøfta også facebookside, ope for alle – eller lukka, berre for klubben.

Vi var samde om at interninformasjon skjer godt via epost, så vi treng ikkje ei eige, intern facebookside .  Men kan hende ei ope for arrangement og informasjon til andre? Dette får vi drøfte vidare i klubben.

Ref: BjH  / Torveig

Møtefr1  hele Juli MND!

Møte den 28. juni

Rotaryåret 2021- 2022, avsluttes denne kvelden, og det høytidelige presidentskiftet skal foretas.

Årets president, Svein Otto Olsen, har sammen med sin ektemake Gerd, hytte på Svinslåa, og presidentskiftet var lagt hit denne kvelden. Det var 14 av klubbens medlemmer som hadde funnet vegen til hytta.

Svein Otto ønsket velkommen, og ga en kort orientering om Gerds tilhørighet til området via sine foreldres hytte i området, byggingen av denne med mer.

Regnskapet for rotaryåret blir vanligvis lagt frem ved denne anledningen, men da kasserer skulle være fraværende, ble regnskapet lagt fram og godkjent på et tidligere møte.

Presidenten fortsatte med en overraskelse, men ville til dette ha hjelp av past president Todal, som overtok klubba for en stund.

Han kunne avsløre at styret i klubben hadde besluttet å tildele 2 av medlemmene i klubben; hedersbevisningen ”PAUL HARRIS FELLOW”,  nemlig Arnhild Baukhol og Torveig Dahl. De ble  begge kalt frem, og fikk av Todal opplest begrunnelsen for tildelinga, samt overrakt diplom og jakkemerke som det synlige bevis for at de nå er en ”PAUL HARRIS FELLOW”.

(se begrunnelsen og flere bilder under arkfanen  PHF i Ringebu RK)

President Svein Otto kalte så frem vår neste president, Harald Midtsund, som så fikk overlevert Kjede og Klubbe, og har med det overtatt som president for Rotaryåret 2022/23.

Midsund overrakte  blomster, som fru Gerd mottok.

Vi fikk en deilig servering med snitter og kaker av Svein og Gerd med hjelpere.

Takk for en hyggelig og fin avslutning på nok et rotaryår.

Ref:  BJH

Møte den 21. juni

Konsert med  delte sine tanker Midt- Gudbrandsdal Orkester  i Kaupanger. Konserten var åpen for alle, var gratis, men det ble tatt betalt for kaffe og kaker i pausen. Det var ganske bra fremmøte med anslagsvis 50- 60  tilhørere. Årets konsert hadde som Tema;  FILMMUSIKK:

Todal, som fungerende president i klubben, ønsket velkommen og fortalte litt om rotaryklubbens samarbeid med orkesteret.

Ilona ledet orkestert som tidligere, som i år hadde 15 utøvere.  De startet med musikk fra filmen "Star Wars" og fortsatte med musikk fra James BOND film. Vi fikk musikk fra filmen om gutten som ble glemt av sine foreldre, og ble helt alene med sin kamp mot kjeltringer:  Filmens tittel:  " Alene hjemme" . 

Etter pause med kaffe og kaker, ble det mere musikk fra filmene;  "The Pirates of the Caribbiean" ,  Gabriels Obo, mm.

Imponerende hva orkesteret med dirigent og den bærende fiolinisten Ilona får til. Noe av dette var svært "vanskelig" musikk.

Todal overrakte en rose til hver av musikerene, samt en blomsterbukett til Ilona. Takk for årets konsert.

Ref: BjH

Det var dugnad i Pilgrimsleden på Høgkleiva denne kvelden.
Det regnet kraftig like før, men 9 stykker møtte opp, regnet stoppet og det vart lagt ned en god jobb.
Nils og Jon brukte motorsag og felte noen store trær lang leden, kvisten ble ryddet opp og lagt i
haug, stammen ble kutten og bært opp til gapahuken. Ellers ble kratt og småbusker tatt ned og
ryddet vekk, også helt oppe på toppen.
Kaffe og kaker ble inntatt før vi avsluttet, etter en hyggelig og fin dugnadskveld.
Tre bilder viser de fremmøtte, Arne G var fotograf og er ikke med på noen bilder.

Ref: BjH

Møte den 24. mai

Tidligere Teknisk sjef i Ringebu kommune, Bjørn Haugen, hadde kveldens for1edrag, og som hadde fått overskriften;  ---- "ser tilbake på sine år i teknisk etat."  Ble tilsatt i Ringebu kommune i 1969, først som kommunetekniker, endret til kommuneingeniør og siden til Teknisk sjef.    Bjørn hadde denne jobben helt frem til pensjonisttilværelsen i 2005.  

Når han begynte i stillingen i 1969, var det kun en tilsatt som hadde full jobb med bygningsrådssaker. Bygningsloven var gjort gjeldene for hele kommunen, også fjellområdene,  i 1967, og det ble  raskt sterk pågang etter hytteområder og tomter.  Dette medførte  en voldsom aktivitet. Kartmatriale fantes ikke , kun flybilder, og all planlegging av disposisjonsplaner, senere reguleringsplaner, ble derfor gjort på flybildene. Etter hvert ble det sterk etterspørsel etter hyttetomter og søkt om byggetillatelse. Saksbehandler hadde derfor mer en nok å gjøre.

Utbygging og personer til å ta seg av dette og andre kommunaltekniske saker hadde en tid ikke vært tilsatt, slik at Bjørn ble kastet inn i mange forskjellige gjøremål. Fler tilsatte på den kommunaltekniske siden ble derfor raskt økt.

Eksempler på arbeid som ventet og var påtrengende:    *Utbygging av vann, kloakk, og veier  av to boligområder låg på vent,  *oppmåling av industriomåder og kommunaltaknsik utbygging i Tollmoen og Åmillom,  * Stor aktivitet også på boligtomer, som medførte utstikking av husplassering og høgdbestemmelser av grunnmurshøgde.  *Etter hvert også oppmåling og kjøp av Frya Industriområde. Oppmåling og kjøp av areal for Gunstadskogen boligomåde kom ogs å veldig rask. Bjørn ble også ganske rask brannsjef med ansvaret for brann og feiervesenet.

Jeg kan ikke ta med mange detaljer i referatet, men vil bare nevne at Bjørns gjennomgang viste hvor mye som er forandret i samfunnet og kommunen på disse årene.

Lovverket som etaten fikk ansvaret for å forvalte, med tilhørende forskrifter, ga stadig større og omfattende arbeidsoppgaver. Dette medførte selvsagt at  bemanningen i etaten  ganske rask økte.

Av viktig lovverk kan nevnes: Endringer av Plan og Bygningsloven, og store endringer av tilhørende forskrifter, Brannloven,  Oppmåling- og delingsloven, Forurensingsloven, som kanskje etter hvert medførte de største endringer.

Dette var en pionertid, hvor samfunnets endringer stod i kø, ikke minst på utstyrs-siden, datainnsamling og rapporteringer, maskin park både i kommunen og hos entreprenører, som gjorde at arbeidsoppgaver måtte og ble utført på en annen måte.

Bjørn var takknemlig for å ha vært med på en slik pionertid, hvor hele samfunnet har vært i en rivende utvikling, og deltatt i i beslutninger og utførelse av alle kommunens mange gjøremål. 

Møte den 10. mai

Møte den 26. april

Møte den 19. april

Kveldens foredrag var ved klubbmedlem Gunnar Sundkvist, og han hadde satt følgende overskrift på sitt innlegg:   "Å være nabo til Russland".

Gunnar er fra Passvik i Finnmark, og har vokst opp svært nært Russland.

Grensen ble i 1826 trukket mellom Russland og Norge, dvs. fra Treriksrøysa, hvor den gåt ca. 198 km på land.

I 1852 trekkes grensen fra Neiden til Treriksrøysa. Finnland var da russisk storfyrstedømme (1809- 1918)

Den Norsk- Svenske grensa ble i 1751 trukket til Neiden.

Under og etter Krimkrigen (1853-1856) ble det inngått en traktat med Sverige og Norge som ærklærte å ikke skulle avstå noen del av sitt territorium til en tredjestat, hvilket England og Frankrike garanterte.  Når Norge ble selvstendig i 1905, var Russland det første av stormaktene som anerkjente dette.

Ny traktat ble inngått i 1907, hvor også Russland ble en av garantistene.

Nordmenn i Nord- Norge hadde et positivt syn på russerne, bl. a.   p.g.a.  Pomorhandelen.

Gunnar tok nå en relativt grundig og detaljert  gjennomgang av historien videre.

Jeg tar i fortsettelsen av referatet bare med de viktigste overskriftene fra Gunnars foredrag.

*Russland angrep Finnland i 1939, og mange finske flyktet over til norsk side i Passvikdalen.

 *Finnland som russisk storhertugdømme og storfinske ekspansjonsideer ble en frykt i Norge.    Det var f.eks. motstand mot å bygge veier mellom Nord-Norge og Nord-Finnland.

*Sovjetunionen frigjør Øst- Finmark i 1944, hvor bl.a. 3500 nordmenn var flyktet inn i en tunnel

*Russland som nabo under den kalde krigen ( fra 1947 - til 1991).  sterk grad av overvåking. *Russiske atomspregninger på Novaja Semlja.  I alt 134  ganger. Isbreene på Nordøya innholder mye radioaktivt av fall, som i dagens nedsmelting av is renner ut i Barentshavet.  

*Store allierte militærøvelser i landsdelen.

*Kola kjernektaftverk, ligger kun 20 mil fra den norske grensen. Sikkerheten har vært omstridt, og Norge har bidratt sterk i samarbeidsprosjekt for å bedre sikkerhet.

*Andrejevbukta- atomavfall.  Bukta ligger 45 km fra norskegrensen- midt mellom grensa og Murmansk. Brennselstaver fra minst 100  atomubåter, brennselelementer, fast radioaktivt avfall, samt flytende radioaktivt avfall. Norge har bidratt med flere hundre millioner på tiltak.

*Atomavfall fraktes nå i stor skala til Ural, med bistand fra en rekke europeiske land-  Målinger viser 11 ganger normalverdier på radiaktivt utlekking i nærområdene.

*Barentssamarbeidet ble lansert i 1993 i Kirkenes, hvor Norge, Sverige , Finnland og Russland deltar  med sine regioner..

*Grenseboerbevis for personer i Barentsregionen, for personer innen 30 km fra grensen.

Vi takker Gunnar for både grundig og interessant informasjon og orientering.

Ref:  BjH

Møte den 12. april        Møtefri i påskeuka

Møte den 05. april

Møtet denne dagen var dagmøte, hvor vi hadde utflukt til Varden  og restauranten som er bygd der, ( toppen av den 3. fjellsida i Kvitfjell)

Her inntok vi en deilig lunsj, før  Rune Smidesang ankom for å informere oss om den siste utviklingen i Kvitfjell (- og Hafjell).

Rune er tilsatt som Eiendomssjef iAlpinco, som er eierselskapet bak alpinanleggene både i Hafjell og Kvitfjell.

Alpinco har over 400 ansatte, det er 7 selskaper som står bak og eier alt. Disse er opptatt av å utvikle områdene videre, noe de har vært flinke på til nå.

Rune var tydeligvis opptatt av at større vekt måtte legges på "Verdigrunnlaget", hvor utviklingen skal baseres på målene om bærekraft, d.v.s en utvikling som ivaretar og balanserer hensynene til natur, kultur, miljø, lokalsamfunn og verdiskapning.

Dette kan vanskelig oppnås med å fortsette som tidligere, hvor utbyggingen skjer innenfra og utover, og legger beslag på store arealer.

Alpinco har en hovedstrategi utformet i 6 punkter, som jeg referer her:

 1.   Utnytte etablert infrastruktur og kapasitet bedre

 2.   Utvikling av opplevelser og tjenester basert på markedets etterspørsel og krav

 3.   Utvikling av nye opplevelsestilbud og varme senger

 4,   Videreutvikle kjerneområdene,- fortette, og bygge innenfra og ut

 5.   Utnytte konkurransefortrinnene, natursnø, Lillehammer/ Gudbrandsdalen, god    tilgjengelighet og god plass

 6.   Å utvikle en enkel, sømløs kundereise

Rune delte tanker og ideer om noen grep som er tatt, eller skal utvikles for å oppnå dette. Jeg tar med en liten del av dette i referatet.

  Bl.a. "Yttersvingen" , som ligger nederst i " Vestsida", der en kjører over Svinelva til        Varden.    Et selvbetjent hotell hvor bestillinger og service ordnes digitalt.

Tunbebyggelse, hvor en leilighet kun vil kreve 1/10 del av arealbruken kontra  tradisjonell utbygging

Markedsføring mot de nordiske landene, Knutepunkter og kollektivtransport ligger til        grunn.  (markedsføring langs eksisterende jernbane ) Disse gjestene vil ha svært stor   betydning for å fylle opp ukene utover vanlig helgetrafikk .

Utvikling og bygging av sentrumsområde nederst i VARDEN - området

En takk til Rune, som gav oss et engasjert og interessant foredrag, hvor han også påpekte og var klar over den store påvirkningen utbyggingen har på eksisterende tettsteder.

Ref:   BjH

Møte den 29. mars

Kveldens program var det klubbens to leger som hadde ansvaret for, med overskriften Pandemier før og nå, - og i framtida.

Per Kristiansen var først ute, og gikk gjennom forskjellige epidemier og pandemier som har herjet verden opp gjennom tidene.  (epidemi er et utbrudd av en sykdom som sprer seg raskt mellom mennesker i mindre eller avgrensede områder,  men en pandemi rammer mennesker over et omfattende, geografisk område, og som nå, over hele verden.) 

Pest er en infeksjonssykdom , forårsaket av bakterieinfeksjon.  Svartedauden er en slik, og eksisterer  også i dag, men i veldig liten grad.

Spanskesyken var en influensalignende sykdom , som herjet hele verden for 100 år siden, og tok livet av , kanskje opp mot 100 mill. mennesker.

Per fortalte om spredning i "gamle" tider, karavaner fra Asia til Europa, den store dødeligheten, og konsekvenser som at kanskje gikk romerriket til grunne grunnet  sykdom.

Per Moen tok over, og brakte oss over i nåtiden, med utbruddet av Corona-pandemien, spredning over hele verden , vaksineprogrammer og viktigheten av denne for å stanse utbruddene. Vi fikk et innblikk i moderne vaksiner kontra tidligere måter å fremstille disse på.  Mutasjoner av viruset kan tyde på at vi må få påfyll av vaksine, kanskje som vi nå tar influensavaksine hvert år.

Takk til Per og Per for god og interessant informasjon.

Ref:   BjH

Møte den 22. mars

Kveldens møte var lagt til Biblioteket, som sammen med Ringebu Roratyrklubb sto som arrangør av kvelden møte. Det var bra fremmøte, og kveldens foredrag hadde overskriften; Holdninger til bruk av dyr til nytteformål,  før og nå.  Det var tidligere ekspedisjonssjef i Landbruksdept., veterinær Gudbrand Bakken som holdt foredraget.

Han er født og oppvokst på Fåvang, var ansatt i Veterinærinstituttet i 15 år, hvor han bl.a. drev forskning på sammenhengen mellom husdyrmiljø og husdyrhelse. Han var senere i Lanbruks- og matdepartementet som veterinærdirektør/ ekspedisjonssjef, og var sentral i etableringen av Mattilsynet. Som pensjonist har han ledet Rådet for dyreetikk i flere år.

Vi fikk høre om tenkemåter før og nå, med linjer tilbake til de greske filosofer, og holdninger til bake til oldtiden,  og hvordan aksepten til behandlingen av dyr har endret seg.  Etikken rundt dette, hvordan mennesker kan påføre dyr smerte, var også tema.

Aksjoner og moderne medier med sine verdensomspennende sosiale nettverk, og disses innflytelse på dyrehold ble også tema for foredraget.   Som eksempler her kan nevnes Pelsdyrnæring, Fiskeoppdrett, Tyrefekting , Fjørfeproduksjon, Slaktemetoder osv.

Alle har vært og fortsatt blir ut satt for aksjonister, som påvirker og i stor grad endrer holdninger og synet på dyr. Bakken var opptatt av at  næringen, faget, forvaltning, forbrukere, politikere, miljøet, mfl. , måtte bli flinkere i å benytte digital kommunikasjon, og således  nå ut med faglig og riktig kommunikasjon.

Takk til Bakken, som gav oss et innblikk i de mange utfordringer som sikkert fortsatt ligger framfor oss, samt alle holdningsendringer  og dyrevelferd som er endret opp gjennom tiden.

Møte den 15. mars

Rob de Jong, som har drevet som optiker i Vålebrua i en årrekke, har nå kjøp den gamle bygningen;  VAALA BRUK.

Klubben var i denne forbindelse invitert til å besøke huset, hvor Rob ga  en orientering om bygget, sine planer, og en vandring gjennom bygget.

De fleste av medlemmene i klubben har neppe vært gjennom det  innholdsrike huset gjennom 2 underetasjer og 2 etasjer over bakken. Det var derfor en spennende tur gjennom bygget.

Rob fortalte litt om sine planer og tanker for utnyttelsen av bygget, hvor han med sin optikervirksomhet, samt ektefelle Amandas praksis, skal få sin plass i bygget.

Han hadde ideer om bruk av mere av bygget, uten at jeg tar det inn i referatet.

Rob orienterte også om sin virksomhet i Nederland, før han flyttet til Ringebu.

At Rob har kjøpt bygget, og ønsker å sette dette i stand og få ny virksomhet inn, tror jeg klubbens medlemmer synes er flott.

En kortversjon av byggets bruk og historie, er tatt med i dette referatet, og er hentet fra heftet hvor "gamle hus i Vålebru"  har fått en kort beskrivelse.

Denne historikken er som følger:

VAALA BRUK   gamle hus i Vålebru
Byggear:   1915
Byggherre    Brukseier J.A. Langvik
Byggemetode:  Deler av fundamentet består av mur fra en eldre bygning. Bygningen er murt av sementstein som ble støpt på stedet. Arkitektonisk har bygningen en stil som er vanlig på landsbygda i England, men som er helt uvanlig og seregen i Gudbrandsdalen.
Historikk: I bygningen har det vært mølledrift, elektrisitetsverk og vannverk. Alle disse virksomhetene eri dag opphørt. I første etasje har det også vært forretninger og annen virksomhet. I annen etasje var det leiligheter.
Det har ogsà vært et sagbruk rett nedenfor bygningen.
Tidligere sto det et litt mindre bygg her som hadde samme funksjon. Det ble bygget i 1850-àra av Ole Nilsen Steig og brant ned i 1915. Saghuset, som lå 15 meter unna, og brua over elven var lenge i fare under brannen.
Men som en Lillehammeravis skrev: «Takket være stille vær og utmerket fungerende bránnsprøyter samt iherdig slukningsarbeide, lyktes det à redde disse».
Med en viss rett kan en si at Vala Bruk er den bedrift i Välebru som kan føre sin historie lengst tilbake i tid.
I 1723 hadde gården Kolstad kvernbruk og sag i Våla  "til egen fornødenhed, og lidet for andres."

Da var nok sag (oppgangssag) temmelig ny, mens kvernbruket var minst 50 år gammelt. Kverna og saga lå da litt lenger oppe i elven.
Til den nve mølla og saga ble det bygget en dam som lå like ovenfor brua. Vannrennen som ga kraft til kverna og saga, ble også brukt av  folk i Vålebru til å hente vann fra

Brukseler J.A. Langvik bygget kraftstasjon og startet elektrisitetsverk i 1910, det første i Ringebu. Samtidig ble ogsa  vannverket bygget ut. I 1918 solgte Langvik bruket til A/S Vaala Bruk, bvor han sely var største aksjonør.
Etter diverse sammenslåinger de siste tiàrene, er det nå det interkommunale Gudbrandsdal Energi som sørger  for strømfosyningen.
Generatorene i krafstasjonen ble brukt helt til det nye Vinkelen Kraftanlegg ble byggef i 1982/83.
Ansvaret for vannforsyningen ble overført til Vålebru Vannverk i 1955 og er ná overtatt av kommunen.
Mølla var i drift til ut på 1970-tallet. Saga er flyttet til Tollmoen.
I bygningen har det også vært handelsvirksomhet. Møhlum og Langvik hadde landhandel i den gamle bygningen.
Den har også gitt rom for kafe, urmaker og begravelsesbyrå.

En skomaker har nesten attid holdt til her.
Elverket har i en periode hatt kontor og utsalg i bygget. 1 1991 ble bygningen solgt, og ny virksomhet kom inn; videoutleie, kiosk og restaurantdrift. 

Vi takker Rob for omvisning og orientering, og ønsker han lykke til med prosjektet.

Ref:  BjH

Møte den 08. mars

Kveldens møte ble endret, og Torveig Dahl tok over med følgende program:

Kulturminneplan for Vålebrua.

I 2018 var Gudbrandsdalsmusea engasjerte til å lage grunnarbeidet til en kulturminneplan, Del I.   Det blei valgt ur ca. 20 kulturminner som kommunen ønsket å ha et vern for.

I 2021 ble Torveig engasjert til å lage Del II Vålebru  og Del III Fåvang sentrum. Torveig ønsket å ha med Oddleiv Ringlund fra Gudbrandsdalsmusea på arbeidet, og feltarbeidet i Vålebrua blei gjort sist sommer og bearbeidet i løpet av høst/ vinter. Fåvang sentrum vil bli gjennomført til sommeren/ høsten.  Arbeidet skal til administrativ behandling og legges fram for styringsgruppa, som er levekårsutvalget.  Arbeidet er delfinansiert av Riksantikvaren og Innlandet FK-

Avgrensinga er den samme som prosjektet "Vålebrua inn i framtida". Det vil bli utarbeidet et fakta-ark for hvert kulturminne/ miljø.

Det blir lagt vekt på å finne informanter som er godt kjent med Vålebruas historie , samt oppsøkende virksomhet.

I planen vil det bli delt inn i markante perioder fra slutten av 1800 tallet og fram til i dag.

Viktige element som bør bevares eller videreføres  blir listet opp for å konkretisere arbeidet, som f. eks. mangfold av butikker i første  etasje eller gateplan , fortetting av husfelt, møteplasser ute i gata, hager og b akgåder,  varierte kafeer, flere leiligheter/bosteder, beholde eller utvikle gangveger /smug.  Høgda på nye bygninger må diskuteres nøye. (kanskje bør ingen hus ruve høyere enn Kaupanger?)

Et viktig arbeid er tydeligvis godt i gang, og takk til Torveig for orienteringa om status så langt.

Ref:  BjH

Møte den 01. mars

President Svein O Olsen ynskja medlem og fylgje velkomen. Det var ein som hadde hatt bursdag, og Svein takka for blomster til sin 70 års dag dagen før.

Ola Robøle hadde 3 minutt, og Torunn Wadahl fortalde at Ola hadde vorte ramma av ei stygg ulukke for 21 år sidan, han er veldig glad i vera i fjellet, og hadde hytte ved Skjervangen, eller Lensmannstjønn, kalla opp etter far hans som bygde hytta der – og var lensmann. Ho las opp eit dikt for Ola: Fjellvise av Øyvind Skurdal.

Svein ynskja kveldens foredragshaldar, Dag Kolsrud, velkomen. Nils introduserte Kolsrud, fødd på Voss, voksen opp på Gjøvik, bur nå fast i Krystallen i Kvitfjell, kjend musikar og komponist.

Dag Kolsrud fortalde fritt frå sitt arbeid som musikar og komponist, med hovudvekt på arbeidet fram mot opningsseremonien for OL på Lillehammer kl. 16.00 13. februar 1994. Han er fråhaldsmann.

Han hadde i utgangspunktet ikkje utdanning som musikar, men vart kopla inn som komponist for ein musikal i samarbeid med Gjøvik Barneteater som ung. Gjøvik Rotary oppmoda han om å søkje eit større musikkstipend gjennom Rotary til eit musikkstudium i USA. Det var totalt 1750 søkjarar, og han vart valt ut til utdanninga i Georgia. Det var fyrste gongen han var utanom Noreg. Der gjekk han saman med 200 studentar frå heile verda, og hadde nokre lærerike og konfliktfylte opplevingar gjennom studiet. Han vart kjent med  RI President, Jack Everitt (?) som vart mentor og sponsor for Dag og han fekk såleis fullfinansiert og gjennomført masterstudiet.

Han budde ei tid i Los Angeles og fekk gode og spanande oppgåver der innan filmmusikk/scene-produksjonar, m.a. ein film med Steven Spielberg, var produsent for Lionel Richie mfl. Der trefte han Morten Harket og resten av AHA, og vart deira musikalske leiar og var med på to verdsturnear med dei.

Han budde så 14 år i London og hadde gode jobbar, eit rikt miljø med dyktige folk slik at han fekk etter kvart eit sterkt og mangfaldig nettverk. Starta gruppa  «One too many» og hadde mange oppdrag.

I 1988 fekk Lillehammer tildelt OL i 1994. Han vart kontakta av Rolf Nereng i LOOC (pr/informasjon mm) om han kunne komponere noko for opningsseremonien. Han kommenterte fritt ulike tilhøve innan organisasjonen og arbeidet med opnings/avslutningsseremonien, og var sterkt kritisk til at det ikkje vart betre organisert og utnytta til meir utvikling, særleg var han kritisk til måten ein ikkje gjekk for dei beste, dei med mest relevant kompetanse på dei ulike plassane i organisasjonen/komiteane. Dette førte til uavklara mandat og mykje usemje, og etter kvart store utskiftingar. (eg går ikkje meir inn på dette i referatet)

Dag hadde ei sentral rolle i høve musikken og showet i seremoniane saman med Kjersti Alveberg, Bentein Baardson, Arne Haugerud og Gerhard Heiberg m.fl.

Ref:  Torveig

Møte den 15. feb

Kveldens program blei avholdt i Innovasjonssentret, hvor "Opplandsarkivet, avd. Midt-Gudbrandsdal" - holder til. Det var arkivar Tom Willy Rustad som sto for programmet, med god hjelp fra medarbeider Oddleiv Ringlund.

Tom Willy ønsket oss velkommen med et par låter på  "to- rader" fra det nye arkivets rikholdige samling av gammel musikk og folkemusikk fra Midt- Gudbrandsdal.

Tidligere direktør i Gudbrandsdalsmusea,  Torveig Dahl, fikk i 2016 med seg midtdalskommunene i å etablere et eget lokalt privatarkiv for Ringebu, Sør- Fron og Nord- Fron. Mye arkivmatriale var allerede  på Maihaugen, men ble flyttet til Ringebu i august 2016.

DNB sin bankfilial i Ringebu ble lagt ned, og bankhvelvet i kjelleren  var godt egna som magasin.  I 2. etg. i bygget var det flotte kontorlokaler.

Torveig fikk litt tid i begynnelsen av møtet, for å orientere om oppstarten og flyttinga fra Maihaugen.

Arkivarbeidet skal formidle lokalhistorie,  være en samlingsplass for ulike institusjoner og organisasjoner, ta imot og registrere lokalhistorisk materiale,   dokumentere lokalhistorisk aktivitet, og skal være tilgjengelig på digitale plattformer.

Folk er stort sett flinke til å komme med arkivstoff.

Eksempler:  Rolf Nordbergs kjempemessige LP- platesamling, vise kvinnehistorien, og dokumentere håndverkstradisjoner, historien og utviklinga av Peer Gynt på Gålå, motivasjon og hjelp ved utstillinger, i det store og hele ta vare på historien, bl.a. fra lag, foreninger  og organisasjoner.

Mesteparten så langt er papirarkiv.

Ringlund fortalte fra arbeidet med å ta i mot arkivmateriale, katalogisere dette og lagre dette.

Vi fikk også anledning til å få en titt ned i magasinet og arkivet.

Takk til Tom Willy og Oddleiv for orientering og omvisning, og referenten trur nok at strømmen av innbyggere med arkivmateriale vil øke etter hver som dette blir enda bedre kjent.

Ref:    BjH

Møte den 08. feb

Kveldens møte var lagt til Biblioteket, hvor kveldens tema hadde overskriften:

Hva vil Ringebu bli? Stedsutvikling i en krevende tid.   Arrangør var Ringebu kommune og Ringebu bibliotek. Det var to sentrale aktører som sto for innholdet i kveldens tema.

Kristin Laaverud Mangset er leder av stedsutviklingsprosjekt ”Vålebru inn i framtida ”

Peter Butenschøn er sivilarkitekt og byplanlegger, og har lang erfaring innen undervisning, ledelse og rådgiving..

Kristin åpnet møte på vegne av Ringebu kommune, og hadde ”første økt” hvor hun presenterte prosjekt hun er leder for. Prosjektet ble startet opp i august 2020, og skal gjennomføres i løpet av 2 år.

Gamle Vålebrua med utvidelse både med Vålejordet, stasjonsområdet og området nordover vil være med i det areal som inngår i prosjektet. Her kan inngå planfri kryssing av jernbanen,  stasjonsområdet som helhet, parkeringsstrategi, lademuligheter, fortettinger og byggehøgder ( for eksempel på arealene for tidligere Ringebu Sag, og fortettinger generelt i området.)

Prosjektet er kommet halvveis i tid, og og konklusjoner og anbefalinger foreligger ikke enda. Som en kan skjønne av innholdet i prosjektet,   er det mange store og viktige avklaringer som vil vise vegen videre i utviklingen av Vålebrua med de nærmeste områder.

F. eks. fremtidig trasevalg for E-6, og dennes tilknytting til sentrum, fortettinger for boliger/leiligheter, fritidsbebyggelse innen landsbyen, byggehøgder, sammenbinding av Tollmoen/ Vålebrua uten planovergang, her er det mange og store avklaringer som må tas, før prosjektet kan avsluttes og konkludere med anbefalinger.

Peter Butenschøn overtok nå stafettpinnen. Han har hytte i kommunen, besøker kommunen hyppig og har fulgt utviklingen av Ringebu og Vålebru gjennom lang tid.

Han har byplanlegging som fag, og har statistikk og erfaring av hvordan en by, eller en landsby, kan utvikles til en suksess eller nesten en fiasko. Han viste oss eksempler på begge deler.

            Norge urbaniseres, 8 av 10 bor i byer eller landsbyer

            Byene lokker mest, og disses rolle er endret

            Gata/ torget er en viktig samleplass

            Forskning viser at vi ønsker en tettere boform

Peters tanker om gode og dårlige valg for framtidas Ringebu, ble presentert både ved tekst og bilder fra eksempler på god og dårlige valg fra andre steder.

Jeg trur Peters tanker og ideer trollbandt forsamlingen, og vil være vel verdt å lytte til i det videre arbeidet.

Møtet ble avsluttet med en del spørsmål, kommentarer og meninger, noe Kristin sikkert noterte seg.

Ref:  BjH

Konserten med Midt-Gudbrandsdal Orkester, som tidligere år har blitt av holdt i juni, måtte også i år flyttes grunnet koronarestriksjoner.

Men den 28. september var det omside klart at det kunne arrangeres konsert i Kaupanger, riktignok med noe begrenset adgang. (antallet)

Orkesteret hadde i år alliert seg med "tangogruppe" fra Otta, som er under opptrening og har også besøkt Argentina for å se hvordan de der utfolder seg i tangodansen.

Orkesteret var noe færre en i fjor, men hadde med seg en del nye musikanter, bl.a. fra Lillehammer.  Brit Alseth fra musikkskolen deltok på trekkspill, da dette er et bærende instrument i mange tango- komposisjoner.

Det var som vanlig ILONA som ledet orkesteret og førte taktstokken.

Musikken i år var i det alt vesentlige tangovarianter, og de 6 parene av dansere utfoldet seg på gulvet gjennom mesteparten av konserten.

Margaret Mingay Eggen, som er deltager i orkesteret, ledet oss gjennom kvelden med presentasjon av musikken, komponister og komposisjon av det som ble fremført.

Det ble servert kaffe og kaker i innlagt pause, hvoretter konserten fortsatte med oppfordring til at tilhørerne også kunne våge seg ut på gulvet i tangodansen. Denne utfordringen var det ingen som tok.

Rotarys president, Svein Otto Olsen, takket deltagere og publikum for en fin kveld, og overrakte blomster til aktørene, både orkester og dansere.

Møte den 21. sept

Etter presidentens orientering om årets Distriktskonfereanse på Lillehammer, og konserten i Kaupanger neste tirsdag, var det

Anne Aaby som fikk ordet, for å orientere oss om Halvors sykdom, hvordan denne har utviklet, og tilstanden nå.

Halvor har fått alzheimers, en fryktelig sykdom som forkommer i mange forskjellige stadier og typer. Halvors diagnose har etter hvert blitt "body lewy demens".

Anne fortalte om utfordringene og vanskelighetene som må overvinnes, og erkjennelsen av at sjukdommen er der.

Periodene med avlastning på Linåkertunet, og etter hvert fast opphold.

Anne hadde mange "godord" å gi til  hjelpeapparatet i Ringebu kommune.

Vi takker Anne for at hun ville gi oss denne orienteringen.

Møte den 14. sept

Presidentens møte.

Orientering om utvekslingsstudent v / Bjarne. Interesse fra jente som ønsker utveksling til USA. Arbeides videre med en 3. vertsfamilie.

Nils orienterte om lydanlegget, som fungerer svært dårlig.

Orientering om distriktskonferansen på Lillehammer

Avklaringer/ orientering om konserten med Orkesteret, som blir i Kaupanger 28. sept

Revidering av strategisk plan, - diskusjon og utveksling av div. synspunkter, men saken ble i ikke ferdig, og utsatt til senere.

Ref:   BjH

Møte den 07. sept

Micheline Egge Grung hadde kveldens foredrag i klubben, under tittelen  Stortingets rolle  gjennom fire kriger, 1991 - 2021

Hun har hovedfag i statsvitenskap fra UiO, mange års erfaring med undervisning ved UiO, Høgskolen i Innlandet,  Nansenskolen mm., og har doktorgradsavhandling om bl.a. internasjonale sanksjoner og utøvelse av politisk myndighet.

Hun har utgitt boken; "Stortinget og den lange krigen 1991- 2021", hvor medforfatter er Tormod Heier.

Hun er bosatt i Gausdal og jobber ved Høgskolen i Lillehammer.

            Hun gav oss gjennom sitt foredrag en grundig innføring om storting og regjering sin rolle, debatter og vedtak, som ble gjort i forbindelse med oppstart og deltagelse i gjennom ca . 30 år med krig, som er hovedtema i nevnte bok.

Disse er:         Golfkrigen i 1991, hvor Norge deltok med sanitetsstyrker,

                        Kosovokrigen i 1999

                        Afghanistan i 2001

                        Libya i 2011

Som kjent har deltagelsen i Afghanistan vart helt til 2021.

Diskusjon og vedtak om deltagelse og involvering ble gjort i åpent storting i 1991 , mens  det i 1999 ble diskutert bak lukkede dører i Den utvidede utenrikskomiteen.  Også beslutningen om å sende norske kampfly til Libya i 2011 ble tatt uten en åpen debatt.

Boka omhandler det problematiske med at stortingets rolle har blitt "borte" i det store og viktige spørsmålene når Norge skal involveres i krig, og i krig har Norge vært deltager  gjennom 30 år.

Takk til Micheline for interessant og tankevekkende foredrag, og kanskje bør vi alle lese boka?

Ref:  BjH

Møte den 31. aug

Guvernørbesøk 31. aug

Det er Hans Olav Osbak som er Distriksguverør for rotaryåret 2021-22, og han besøkte klubben denne kvelden, sammen med sin hustru Vigdis.

Etter å ha gjennomført formøte hvor styret og komiteformenn deltok, åpnet Nils Todal møtet i presidentens fravær, og overlot umiddelbart "podiet" til guvernøren, som gjennomførte sitt foredrag og "PEPPtalk til klubben.

Hans Olav har sin yrkesbakgrunn fra forsvaret, er medlem i Elverum Rotaryklubb og er 67 år. Han er gift med Vigdis, medlem av Alvarheim RK, og hun var guvernør i vårt distrikt i  2019/20.

Noen overskrifter fra Guvernørens foredrag.

           *Presentasjon av verdenspresidenten Shekar Metha og hans motto og mål:

                        DO MORE- GROW MORE

                        EACH ONE- BRING ONE

            *Litt om guvernørens og distriktets rolle

            *Status i distriktet, hva er gjort og påskjønnelser til klubber

            *Hovedutfordringer, og jeg tar med:          12 færre klubber siden 1990

                                                                                      ingen nye klubber stiftet på 30 år

                                                                                       mister 2% av medlemmene hvert år

                                                                                       klubbene usynlige i media, svak rekruttering

            *Mål for distrikte

            *DISTRIKTSKONFERANSEN  på Lillehammer. Klubbene og medlemmer bør delta

            * Kommentar og reaksjon på rotarys hjemmeside

             *Kursaktivitet for klubb og klubbmedlemmer

             *Medlemsrekruttering og mulighet for nye klubbmodeller, samt sette mål for klubben

Vi takker Hans Olav for inspirerende og tankevekkende formaninger og råd.

___________________________________________________________________________

Fru Vigdis hadde med seg en overraskelse for de fremmøtte, som var en anerkjennelse og heder til klubbmedlem og tidligere guvernør WICTOR SANDVOLD.

Han var av distriktet tildelt PAUL HARRIS MED 2 SAFIRER for sin innsats som guvernør, og sin støtte, hjelp og gode råd til guvernører som tok over klubba.

Ref:    BjH

Møte den 25. aug

Møte den 17. aug

Todal (past president) ledet møtet i presidentens fravær, og orienterte om forrige ukes dugnad, og opplyste  bl. a. om at lydanlegget nå er utbedret.

Kveldens foredrag var ved Per Otto Kaurstad (Kaurstadbær) og han delte sine erfaringer med oss om det å drive  "Jordbærproduksjon i koronatider".

Fjordårets sesong var forferdelig, alt nedstengt, og dette sammen med karanteneregler som gjorde det umulig å få plukkere, ga et elendig resultat.

Avlingssvikt  som ga mindre enn 30 % av et normalår, var lovet støtte, men han bikket så vidt over grensen.

I år var det nye, og strengere og vanskelige regler å forholde seg til, og sterk innstramming.

Søknader om inntak av plukkere fra f.eks. Kviterussland og Polen, som tidligere har vært brukt, ble mer eller mindre umuliggjort på grunn av regler, karantenekrav, lang saksbehandling, og negativitet. Kostnadene for de som skal plukke blir for høg, og kviterusserne måtte p.g.a  kostnader takke nei til å komme.

Etter hvert ble karantenekrav for polakker opphevet, men dette kom for seint.

Jordbærsesongen er hektisk og svært kort, og tåler ikke slike problemer som tar lang tid.

Det er få som veit hvor arbeidskrevende og intens jordbærdyrking er, dessuten er det ferskvare som krever leveranser og salg ganske så umiddelbart.

Heldigvis er Per Otto en sann optimist, og han ga uttrykk for at han ville prøve enda et år.

Det er vi glade for, da Kaurstadbær er på topp i kvalitet og smak!

Takk for et tankevekkende foredrag.

Ref:  BjH

Møte den 10. aug

Ref:  Arne Gilleberg

Møte den 03. aug

Presidentens møte;  det første for vår nye president,   Svein Otto Olsen.     Han gikk gjennom enkelre endringer for møtegjennomføringer, bl.a hvordan presentesjon av foredragsholder bør være.  Orientering om Distriktskonferansen, som i år avholdes på Lillehammer. Medlemmer i klubben som vil delta, for dekket avgiften av klubben for dagpakker. Påmelding skjer til Torveig, som foretar samlet påmelding.

Strategisk plan gjennomgås for visse endringer på neste ; "Presidentens møte"

Div. interne orienteringer, bl.a neste møte på Høgkleiva (dugnad pilgrimsleden)

Nils følger opp utbedringer av lydanlegget i lokalet.

Ref:   BjH

Møte den 29. juni

Denne tirsdagen tok vi turen til Tretten, og høgt opp i bygda til området like ved Prestgarden.

Her på Kyrkjehaugen, tok Gerd Hausstätter mot oss, for å snakke om og gi oss informasjon om Den gamle kirken som har ligget her, og arven fra kirkene.

Gerd Hausstätter kom til Tretten og begynte som lærer i 1969. Hun har vært aktiv innen kulturlivet i alle år, og fikk kulturprisen for Øyer i 2019.

Kjørkjehaugen er et gammelt kirkested fra 1200 tallet og er nevnt i et middelalderdokument. Dokumentet omtaler ei steinkirke på Kjørkjehaugen i 1437. Det gamle kirkestedet var på Kjørkehaugen eller Kyrkjehaugen, omtrent 50 meter sørvest for Prestgarden (gnr./bnr. 94/4) på Sør-Tretten. Den eldste kirken vi kjenner til, var en steinkirke fra siste halvdel av 1200-tallet. Det antas imidlertid at det var en annen kirke før den igjen, uten at den har satt konkrete spor etter seg, og uten at det synes å finnes gamle skriftlige vitnesbyrd. På 1580-tallet ble det reist en tømret langkirke i nærheten av den gamle steinkirken Restene etter kirken er intakte. I 1728 ble Kjørkjehaugen erstattet av en ny sognekirke på Tretten Kjørkjehaugen er det gamle kirkestedet  som i dag brukes som friluftskirke.

Gerd har tilegnet seg stor kunnskap om de gamle kirkene, om bestyrere av sognet fra langt tilbake, og historiene om gardene og Tjodvegen som går like forbi.

En fotoutstilling med gjenstander og interiør fra de gamle kirkene -og som fortsatt er i bruk i Tretten kirke, har fått plass ved Kjørkjehaugen.  Det var en kald og vindfull aften vi fikk på Kjørkjehaugen, men Gerd formidlet interessant stoff, og vi holdt ut.

Ref:  BjH

Møte den 22. juni

Presidentskiftet foregikk hjemme hos Nils, og han åpnet med å fortelle litt om hvordan tomt og hus ble ervervet og bygd, og fortsatte med en oppsummering av rotaryåret.

Rotaryåret har blitt "kort", i og med at det har vært koronarestriksjoner som har gjort det umulig å avholde ordinære møter.

Vigleik, vår kasserer gjennom mange år, presenterte årets regnskap. P.g.a. koronaen, har også regnskapet litt unormale bevegelser, Flere utgifter har ikke påløpt, og året har fått et overskudd på ca. 22.000 kroner. Nytt av året er at klubben har kommet inn på "grasrotandelen" i Norsk Tipping, og har gitt en inntekt på over 2000 kroner.

Videre ble det bekjentgjort at vårt medlem, Harald Paulsen, er død.

Det er møtefri i hele juli måned, og første møte blir 3. august. Program vil bli bekjentgjort senere.

  Nå ble det høytidelige presidentskifte foretatt, og Svein Otto Olsen overtok vervet og fikk overrakt kjede og klubbe av avtroppende president Nils Todal.  Svein Otto takket Nils for jobben som president og overrakte blomster.

Etter velsmakende og god servering av snitter , kaffe og kaker, ble møtet avsluttet, og alle ønsket hverandre en god sommer og velkommen etter ferien til et mere "normalt" rotaryår.

Ref:  BjH

Kveldens møte hadde overskriften;   Stedsutviklingsprosjektet Vålebru

Kari Laaverud Mangset er tilsatt som prosjektleder, og hun besøkte klubben denne kvelden for å orientere om prosjektet, som ble startet opp i august 2020, og skal gjennomføres  i løpet av 2 år. Prosjektet er støttet med midler fra fylkeskommunen og Miljødirektoratet med over en mill. kroner.

Gamle Vålebrua med utvidelse både med Vålejordet, stasjonsområdet og området nordover vil være med i det areal som inngår i prosjektet. Her kan inngå planfri kryssing av jernbanen, stasjonsområdet som helhet, parkeringsstrategi, lademuligheter, fortettinger og byggehøgder ( for eksempel på arealene for tidligere Ringebu Sag, og fortettinger generelt i området.)

Det anbefales å lese prosjektplanen som er utarbeidet, og som har følgende innhold:

Innhold

1. Mål og rammer ,      
1.1 Bakgrunn,
1.2 Rammer og avgrensninge
1.3 Metodikk 
1.4 Effektmål 
1.5 Mål 
2. Organisering 
7. Gjennomføring 
7.2 Fremdriftsplan 
3. Prosjektoppfølging 
4. Målgrupper, interessenter og kommunikasjonsstrategi 4.1 Interessenter/målgrupper 
4.2 Medvirkning og kommunikasjon 
5. Referanser og grunnlagsmateriale 
6. Risikovurdering 
6.1 Risikofaktorer 
6.2 Risikohåndtering 
7. Økonomi

Vi takker Kari for en  interessant orientering

Ref:   BjH